1 Tim 6,8-10
8 Har vi mat og
klær,
skal vi nøye oss med det.
9 Men de som vil
bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og
skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.
10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er
mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.
Høys 8,5-7
5 Hvem er hun som stiger opp fra
ørkenen,
støttet til sin kjæreste?
5
Under epletreet vekket jeg deg,
der din mor
hadde rier,
der hun fødte
deg.
6 Sett meg som et segl på
ditt hjerte,
et stempel på din arm!
For kjærligheten
er sterk som døden,
lidenskapen er ubøyelig som
dødsriket.
Den brenner som flammende ild,
en Herrens
brann.
7 Veldige vann slukker ikke
kjærligheten,
elver skyller den ikke bort.
Om noen gir
alt han eier
for å kjøpe kjærlighet,
møter han bare
forakt.
tirsdag 16. oktober 2012
søndag 14. oktober 2012
Dagens Bibelord
Mark 10,2-9
2 Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve.
3 «Hva har Moses påbudt dere?» sa han.
4 De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.»
5 Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.
6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen,
skapte Gud dem som mann og kvinne.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne,
8 og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp.
9 Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
2 Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve.
3 «Hva har Moses påbudt dere?» sa han.
4 De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.»
5 Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.
6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen,
skapte Gud dem som mann og kvinne.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne,
8 og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp.
9 Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
lørdag 6. oktober 2012
Dagens Bibelord
Matt 8,5-13
5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.
6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»
7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.
9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»
10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»
13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
Luk 10,1-2.16-20
16 Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.»
17 De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!»
18 Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.
20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»
Jes 49,8-12
8 Så sier Herren:
I nådens tid svarer jeg deg,
på frelsens dag hjelper jeg deg.
Jeg har formet deg
og gjort deg til en pakt for folket
for å gjenreise landet
og skifte ut eiendommer som ligger øde,
9 for å si til fanger: «Gå ut!»
og til dem som er i mørket: «Kom fram!»
De skal beite langs veiene
og finne beite på alle snaue høyder.
10 De skal ikke sulte og ikke tørste,
hete og sol skal ikke ramme dem.
For han som er barmhjertig, skal føre dem
og lede dem til kilder med vann.
11 Jeg gjør alle mine fjell til vei,
veiene mine skal bygges høyere.
12 Se, fra det fjerne kommer de,
noen fra nord og fra vest
og andre fra Sinim-landet.
Jona 4,1-11
1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2 Han ba til Herren: « Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken.
3 Men nå, Herre, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.»
4 Da sa Herren: «Er du virkelig så sint?»
5 Jona hadde gått ut av byen og slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen.
6 Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken.
7 Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet.
8 Og da solen sto opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket at han måtte få dø, og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»
9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø.»
10 Herren sa: «Du hadde omsorg for ricinus-busken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fått til å vokse opp, og som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt.
11 Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?»
Apg 16,6-10
6 Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området.
7 Da de var kommet nesten til Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov.
8 De dro da gjennom Mysia og kom ned til Troas.
9 Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
10 Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.
6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»
7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.
9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»
10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»
13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
Luk 10,1-2.16-20
16 Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.»
17 De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!»
18 Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.
20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»
Jes 49,8-12
8 Så sier Herren:
I nådens tid svarer jeg deg,
på frelsens dag hjelper jeg deg.
Jeg har formet deg
og gjort deg til en pakt for folket
for å gjenreise landet
og skifte ut eiendommer som ligger øde,
9 for å si til fanger: «Gå ut!»
og til dem som er i mørket: «Kom fram!»
De skal beite langs veiene
og finne beite på alle snaue høyder.
10 De skal ikke sulte og ikke tørste,
hete og sol skal ikke ramme dem.
For han som er barmhjertig, skal føre dem
og lede dem til kilder med vann.
11 Jeg gjør alle mine fjell til vei,
veiene mine skal bygges høyere.
12 Se, fra det fjerne kommer de,
noen fra nord og fra vest
og andre fra Sinim-landet.
Jona 4,1-11
1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2 Han ba til Herren: « Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken.
3 Men nå, Herre, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.»
4 Da sa Herren: «Er du virkelig så sint?»
5 Jona hadde gått ut av byen og slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen.
6 Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken.
7 Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet.
8 Og da solen sto opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen stakk Jona i hodet så han nesten besvimte. Han ønsket at han måtte få dø, og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»
9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø.»
10 Herren sa: «Du hadde omsorg for ricinus-busken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fått til å vokse opp, og som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt.
11 Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?»
Apg 16,6-10
6 Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området.
7 Da de var kommet nesten til Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov.
8 De dro da gjennom Mysia og kom ned til Troas.
9 Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»
10 Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
Dagens Bibelord
Sal 143,7-11
7 Skynd deg å svare meg, Herre,
min ånd går til grunne.
Skjul ikke ansiktet for meg,
ellers blir jeg lik dem som går i graven.
8 La meg høre om din miskunn om morgenen,
jeg setter min lit til deg!
Lær meg den veien jeg skal gå,
for jeg løfter min sjel til deg.
9 Fri meg fra mine fiender, Herre!
Hos deg søker jeg ly.
10 Lær meg å gjøre din vilje,
for du er min Gud!
La din gode Ånd lede meg
på jevn grunn.
11 For ditt navns skyld, Herre,
hold meg i live!
Du som er rettferdig,
før meg ut av trengsel!
1 Joh 4,17-21
17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.
20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.
21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
1 Joh 2,3-11
3 På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.
4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.
6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.
8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket.
10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall.
11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
Jer 31,31-34
31 Se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg slutter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus,
32 ikke som den pakten
jeg sluttet med fedrene deres
den dagen jeg tok dem i hånden
og førte dem ut av Egypt;
den pakten brøt de,
enda jeg var deres herre, sier Herren.
33 Men dette er pakten jeg vil slutte
med Israels hus i dager som kommer,
sier Herren:
Jeg legger min lov i deres sinn
og skriver den i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
34 Da skal ingen lenger
undervise sin neste og sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store, sier Herren.
For jeg vil tilgi skylden deres
og ikke lenger huske synden.
Sal 40,5-11
5 Salig er den
som stoler på Herren,
som ikke vender seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn.
6 Store ting har du gjort for oss,
Herre, min Gud,
underfulle verk og planer,
ingen er din like.
Vil jeg fortelle og tale om dem,
er de for mange til å telles.
7 Du har ikke glede i offer og gaver
– du har åpnet mine ører –
brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.
9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
din lov er dypt i mitt indre.»
10 Jeg forkynte rettferd
i den store forsamlingen.
Leppene holdt jeg ikke lukket,
Herre, du vet det.
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
jeg talte om din trofasthet og frelse.
Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
i den store forsamlingen.
Mark 1,40-45
40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.»
41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!»
42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.
43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.
7 Skynd deg å svare meg, Herre,
min ånd går til grunne.
Skjul ikke ansiktet for meg,
ellers blir jeg lik dem som går i graven.
8 La meg høre om din miskunn om morgenen,
jeg setter min lit til deg!
Lær meg den veien jeg skal gå,
for jeg løfter min sjel til deg.
9 Fri meg fra mine fiender, Herre!
Hos deg søker jeg ly.
10 Lær meg å gjøre din vilje,
for du er min Gud!
La din gode Ånd lede meg
på jevn grunn.
11 For ditt navns skyld, Herre,
hold meg i live!
Du som er rettferdig,
før meg ut av trengsel!
1 Joh 4,17-21
17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.
20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.
21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
1 Joh 2,3-11
3 På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.
4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.
6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.
8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket.
10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall.
11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
Jer 31,31-34
31 Se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg slutter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus,
32 ikke som den pakten
jeg sluttet med fedrene deres
den dagen jeg tok dem i hånden
og førte dem ut av Egypt;
den pakten brøt de,
enda jeg var deres herre, sier Herren.
33 Men dette er pakten jeg vil slutte
med Israels hus i dager som kommer,
sier Herren:
Jeg legger min lov i deres sinn
og skriver den i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
34 Da skal ingen lenger
undervise sin neste og sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store, sier Herren.
For jeg vil tilgi skylden deres
og ikke lenger huske synden.
Sal 40,5-11
5 Salig er den
som stoler på Herren,
som ikke vender seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn.
6 Store ting har du gjort for oss,
Herre, min Gud,
underfulle verk og planer,
ingen er din like.
Vil jeg fortelle og tale om dem,
er de for mange til å telles.
7 Du har ikke glede i offer og gaver
– du har åpnet mine ører –
brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.
9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
din lov er dypt i mitt indre.»
10 Jeg forkynte rettferd
i den store forsamlingen.
Leppene holdt jeg ikke lukket,
Herre, du vet det.
11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
jeg talte om din trofasthet og frelse.
Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
i den store forsamlingen.
Mark 1,40-45
40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.»
41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!»
42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.
43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)