Joh 1,35-42
35 Dagen etter sto Johannes der
igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Da Jesus kom gående, så
Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene hørte
hva han sa og fulgte etter Jesus.
38 Jesus snudde seg og så at de
fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?»
Rabbi betyr lærer.
39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham
og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende
time.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to
som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet
Messias!» – Messias betyr «Den salvede».
42 Så førte han Simon
til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete
Kefas» – det er det samme som Peter.
fredag 30. november 2012
torsdag 29. november 2012
Dagens bibelord
1 Kor 15,20-27a
20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.
24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.
25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.
26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.
Sal 24,1-10
1 En salme av David.
Jorden og det som fyller den, hører Herren til,
verden og de som bor der, er hans.
2 For han har grunnlagt jorden på havet,
grunnfestet den på strømmende vann.
3 «Hvem kan gå opp på Herrens fjell,
hvem får stå på hans hellige sted?»
4 «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.
5 Han får velsignelse av Herren
og rettferd fra Gud, sin frelser.»
6 «Dette er en slekt som vender seg til ham,
som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.»
7 «Løft hodet, dere porter,
ja, løft dere, eldgamle dører,
så ærens konge kan dra inn!»
8 «Hvem er denne ærens konge?»
« Herren, sterk og mektig,
Herren, mektig i strid.»
9 «Løft hodet, dere porter,
ja, løft dere, eldgamle dører,
så ærens konge kan dra inn!»
10 «Hvem er han, denne ærens konge?»
« Herren Sebaot, han er ærens konge.»
5 Mos 30,15-20
15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.
16 Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg.
17 Men om ditt hjerte vender seg bort og du ikke er lydig, men lar deg rive med så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem,
18 da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gå fullstendig til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet du går over Jordan for å innta.
19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve.
20 Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.
24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.
25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.
26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.
Sal 24,1-10
1 En salme av David.
Jorden og det som fyller den, hører Herren til,
verden og de som bor der, er hans.
2 For han har grunnlagt jorden på havet,
grunnfestet den på strømmende vann.
3 «Hvem kan gå opp på Herrens fjell,
hvem får stå på hans hellige sted?»
4 «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed.
5 Han får velsignelse av Herren
og rettferd fra Gud, sin frelser.»
6 «Dette er en slekt som vender seg til ham,
som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.»
7 «Løft hodet, dere porter,
ja, løft dere, eldgamle dører,
så ærens konge kan dra inn!»
8 «Hvem er denne ærens konge?»
« Herren, sterk og mektig,
Herren, mektig i strid.»
9 «Løft hodet, dere porter,
ja, løft dere, eldgamle dører,
så ærens konge kan dra inn!»
10 «Hvem er han, denne ærens konge?»
« Herren Sebaot, han er ærens konge.»
5 Mos 30,15-20
15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.
16 Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg.
17 Men om ditt hjerte vender seg bort og du ikke er lydig, men lar deg rive med så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem,
18 da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gå fullstendig til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet du går over Jordan for å innta.
19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve.
20 Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
mandag 26. november 2012
Vitnesbyrdet Mitt
Vitnesbyrd
Mitt liv
som kristen.
Ole
Ljungberg
Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.
Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.
Da min
mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre
leste mye for oss, da vi var små.
Da jeg
ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der
hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg
hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken
Min
barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek
slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren
tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy
utenfor Kragerø.
Skolen
begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg
tredje
til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En
kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne
møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst
den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.
Niende
klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et
tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter
overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken
folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane
der min mor fikk seg jobb som lærerinne.
Vi
flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg
fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden
gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å
tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav
min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv
om jeg falt fra.
Militæret
kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble
avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og
dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det
viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.
Etter
militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før
jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens
jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store
kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så
vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.
Så ble
jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men
jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen
kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet
og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år,
etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.
Jeg
jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor
jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.
Etter et
par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store
magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved
fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en
nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på
intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått
blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde
jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen
lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten
henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort
Faren
min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen,
dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle
egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye
dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for
dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min
kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.
For ca
tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette
ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to
forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter
hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og
til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets
skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem
igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange
herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har
hjulpet meg dit jeg er i dag.
Jeg
bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond
Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i
Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen
”Halleluja
min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor
Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente
at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.
Jeg
startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner
og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik
Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så
jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til
høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en
videreføring av alfakurset.
Så jeg
vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører
bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og
Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.
Ole
Ljungberg
Dagens Bibelord
5 Mos 30,15-20
15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.
16 Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg.
17 Men om ditt hjerte vender seg bort og du ikke er lydig, men lar deg rive med så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem,
18 da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gå fullstendig til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet du går over Jordan for å innta.
19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve.
20 Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.
16 Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg.
17 Men om ditt hjerte vender seg bort og du ikke er lydig, men lar deg rive med så du bøyer deg og tilber andre guder og dyrker dem,
18 da kunngjør jeg dere i dag at dere skal gå fullstendig til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet du går over Jordan for å innta.
19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve.
20 Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
søndag 25. november 2012
Dagens Bibelord
Matt 25,1-13
1 Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
Joh 18,33-40
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
39 Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
Matt 25,31-46
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,
32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,
33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
1 Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
Joh 18,33-40
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
39 Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
Matt 25,31-46
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,
32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,
33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
torsdag 22. november 2012
Dagens Bibelord
Matt 14,22-34
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted.
23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene.
24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.
27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»
31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.
33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
34 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
2 Mos 14,19-25
19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem,
20 så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten.
21 Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd,
22 og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23 Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet.
24 Men ved morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildsøylen og skysøylen, og han skapte forvirring blant dem.
25 Han låste hjulene på vognene deres så det var tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»
Jona 1,7-16
7 Mennene sa til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!» De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: «Fortell oss nå hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva slags arbeid har du? Hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra? Og hvilket folk tilhører du?»
9 Han svarte: «Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.»
10 Da ble mennene grepet av stor redsel. De sa til ham: «Hva er det du har gjort?» For de visste at han hadde flyktet bort fra Herren. Det hadde han fortalt dem.
11 «Hva skal vi gjøre med deg», sa de, «så havet kan falle til ro omkring oss?» For stormen på havet ble sterkere og sterkere.
12 Han svarte: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det slutte å rase. For jeg vet at det er min skyld at den sterke stormen har rammet dere.»
13 Mennene rodde på for å komme tilbake til land, men de greide det ikke. For det stormet sterkere og sterkere mot dem på havet.
14 Da ropte de til Herren: « Herre! La ikke oss gå under fordi denne mannen mister livet. La ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet. Da holdt havet opp å rase og ble stille.
16 Mennene ble grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Jona 1,1-6
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai:
2 «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.»
3 Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ned i båten. Han ville være med til Tarsis, bort fra Herren.
4 Men Herren kastet en mektig vind ned over havet, og stormen ble så sterk at skipet holdt på å bli knust.
5 Sjøfolkene ble redde, og hver mann ropte til sin gud. Lasten som var om bord, kastet de på havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned under dekk og lagt seg og var falt i dyp søvn.
6 Kapteinen kom bort til ham og sa: «Hva er det med deg? Sover du? Stå opp og rop til guden din! Kanskje guden vil huske på oss så vi ikke går under.»
Luk 8,24-25
24 De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille.
25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»
Apg 27,33-38
33 Mens de ventet på daggry, oppfordret Paulus alle til å spise. «Dere har gått uten mat i fjorten dager og ventet og har ikke fått det minste i livet.
34 Derfor råder jeg dere nå til å spise; det er nødvendig for at dere skal bli reddet. Ingen av dere skal miste så mye som et hårstrå på hodet.»
35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste.
36 Alle fikk nå nytt mot, og de tok også selv mat til seg.
37 Vi var i alt 276 mennesker om bord.
38 Da de var blitt mette, hev de kornlasten på sjøen for å lette skipet.
1 Tess 5,12-24
12 Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte i Herren, og som rettleder dere.
13 Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre!
14 Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle.
15 La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle.
16 Vær alltid glade,
17 be uavbrutt,
18 takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
19 Slukk ikke Ånden,
20 forakt ikke profetord,
21 men prøv alt og hold fast på det gode.
22 Hold dere borte fra ondskap av alle slag!
23 Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
24 Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted.
23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene.
24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.
27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»
31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.
33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
34 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
2 Mos 14,19-25
19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem,
20 så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten.
21 Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd,
22 og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23 Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet.
24 Men ved morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildsøylen og skysøylen, og han skapte forvirring blant dem.
25 Han låste hjulene på vognene deres så det var tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»
Jona 1,7-16
7 Mennene sa til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!» De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da sa de til ham: «Fortell oss nå hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Hva slags arbeid har du? Hvor kommer du fra? Hvilket land er du fra? Og hvilket folk tilhører du?»
9 Han svarte: «Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.»
10 Da ble mennene grepet av stor redsel. De sa til ham: «Hva er det du har gjort?» For de visste at han hadde flyktet bort fra Herren. Det hadde han fortalt dem.
11 «Hva skal vi gjøre med deg», sa de, «så havet kan falle til ro omkring oss?» For stormen på havet ble sterkere og sterkere.
12 Han svarte: «Løft meg opp og kast meg i havet, så vil det slutte å rase. For jeg vet at det er min skyld at den sterke stormen har rammet dere.»
13 Mennene rodde på for å komme tilbake til land, men de greide det ikke. For det stormet sterkere og sterkere mot dem på havet.
14 Da ropte de til Herren: « Herre! La ikke oss gå under fordi denne mannen mister livet. La ikke uskyldig blod komme over oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
15 Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet. Da holdt havet opp å rase og ble stille.
16 Mennene ble grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
Jona 1,1-6
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai:
2 «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.»
3 Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ned i båten. Han ville være med til Tarsis, bort fra Herren.
4 Men Herren kastet en mektig vind ned over havet, og stormen ble så sterk at skipet holdt på å bli knust.
5 Sjøfolkene ble redde, og hver mann ropte til sin gud. Lasten som var om bord, kastet de på havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned under dekk og lagt seg og var falt i dyp søvn.
6 Kapteinen kom bort til ham og sa: «Hva er det med deg? Sover du? Stå opp og rop til guden din! Kanskje guden vil huske på oss så vi ikke går under.»
Luk 8,24-25
24 De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille.
25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»
Apg 27,33-38
33 Mens de ventet på daggry, oppfordret Paulus alle til å spise. «Dere har gått uten mat i fjorten dager og ventet og har ikke fått det minste i livet.
34 Derfor råder jeg dere nå til å spise; det er nødvendig for at dere skal bli reddet. Ingen av dere skal miste så mye som et hårstrå på hodet.»
35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste.
36 Alle fikk nå nytt mot, og de tok også selv mat til seg.
37 Vi var i alt 276 mennesker om bord.
38 Da de var blitt mette, hev de kornlasten på sjøen for å lette skipet.
1 Tess 5,12-24
12 Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte i Herren, og som rettleder dere.
13 Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre!
14 Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle.
15 La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle.
16 Vær alltid glade,
17 be uavbrutt,
18 takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
19 Slukk ikke Ånden,
20 forakt ikke profetord,
21 men prøv alt og hold fast på det gode.
22 Hold dere borte fra ondskap av alle slag!
23 Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
24 Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.
Dagens Bibelord
Ef 5,8-20
8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!
9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
10 Prøv hva som er til glede for Herren!
11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!
12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne.
13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset,
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det:
Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
og Kristus skal lyse for deg.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde.
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren.
20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
1 Tim 6,11-16
11 Men du, Guds menneske,
hold deg borte fra dette
og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro,
kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.
12 Strid troens gode strid
og grip det evige liv som du er kalt til,
det som du bekjente deg til
da du bar fram den gode bekjennelsen
for mange vitner.
13 For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, han som vitnet og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg:
14 Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer.
15 Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,
han, den salige og eneste hersker,
kongenes konge og herrenes herre,
16 den eneste som er udødelig,
som bor i et lys dit ingen kan komme,
han som intet menneske har sett
og ingen kan se.
Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
2 Tess 2,13-17
13 Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten.
14 Dette kalte han dere til gjennom det evangeliet vi forkynner, slik at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet.
15 Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev.
16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp,
17 må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!
Sal 69,14-19
14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid,
til deg, Gud, i din store miskunn.
Svar meg med din trofaste hjelp.
15 Redd meg fra å synke i gjørmen,
redd meg fra dem som hater meg,
fra det dype vannet!
16 La ikke flomvannet skylle over meg,
la ikke dypet sluke meg
eller brønnen lukke munnen over meg!
17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god,
vend deg til meg i din store kjærlighet!
18 Skjul ikke ansiktet for din tjener,
for jeg er i nød.
Skynd deg og svar meg!
19 Kom til meg, løs meg ut,
fri meg fra mine fiender!
8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!
9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
10 Prøv hva som er til glede for Herren!
11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!
12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne.
13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset,
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det:
Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
og Kristus skal lyse for deg.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde.
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren.
20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
1 Tim 6,11-16
11 Men du, Guds menneske,
hold deg borte fra dette
og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro,
kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.
12 Strid troens gode strid
og grip det evige liv som du er kalt til,
det som du bekjente deg til
da du bar fram den gode bekjennelsen
for mange vitner.
13 For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, han som vitnet og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg:
14 Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer.
15 Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,
han, den salige og eneste hersker,
kongenes konge og herrenes herre,
16 den eneste som er udødelig,
som bor i et lys dit ingen kan komme,
han som intet menneske har sett
og ingen kan se.
Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
2 Tess 2,13-17
13 Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten.
14 Dette kalte han dere til gjennom det evangeliet vi forkynner, slik at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet.
15 Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev.
16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp,
17 må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!
Sal 69,14-19
14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid,
til deg, Gud, i din store miskunn.
Svar meg med din trofaste hjelp.
15 Redd meg fra å synke i gjørmen,
redd meg fra dem som hater meg,
fra det dype vannet!
16 La ikke flomvannet skylle over meg,
la ikke dypet sluke meg
eller brønnen lukke munnen over meg!
17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god,
vend deg til meg i din store kjærlighet!
18 Skjul ikke ansiktet for din tjener,
for jeg er i nød.
Skynd deg og svar meg!
19 Kom til meg, løs meg ut,
fri meg fra mine fiender!
søndag 11. november 2012
Dagens Bibelord
Luk 12,35-40
35 Spenn beltet om livet og hold lampene tent!
36 Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på.
37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.
38 Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
39 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset.
40 Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
1 Kor 16,13-24
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke!
14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
15 Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige.
16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg.
17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere
18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn.
20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd.
22 Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta!
23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Fil 1,3-8
3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,
4 og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede.
5 For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet.
6 Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.
7 Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden.
8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
2 Tim 4,1-5
1 Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde:
2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.
5 Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
35 Spenn beltet om livet og hold lampene tent!
36 Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på.
37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.
38 Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
39 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset.
40 Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»
1 Kor 16,13-24
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke!
14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
15 Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige.
16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg.
17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere
18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn.
20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd.
22 Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta!
23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Fil 1,3-8
3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,
4 og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede.
5 For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet.
6 Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.
7 Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden.
8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
2 Tim 4,1-5
1 Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde:
2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.
5 Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
onsdag 7. november 2012
Dagens Bibelord
1 Tess 5,1-11
1 Men om tider og tidspunkt trenger vi ikke skrive til dere, søsken.
2 For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.
3 Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna.
4 Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv.
5 For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til.
6 Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!
7 For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten.
8 Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.
9 For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.
10 Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover.
11 Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.
1 Men om tider og tidspunkt trenger vi ikke skrive til dere, søsken.
2 For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.
3 Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna.
4 Men dere, søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv.
5 For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til.
6 Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!
7 For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten.
8 Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.
9 For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.
10 Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover.
11 Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.
Abonner på:
Innlegg (Atom)