Ef 2,1-5
1 Dere var en gang døde på grunn
av misgjerningene og syndene deres.
2 Dere levde i dem på den
nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som
nå er virksom i de ulydige.
3 Ja, vi levde alle en gang som de.
Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre
egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en
kjærlighet,
5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde
på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.
onsdag 27. februar 2013
tirsdag 26. februar 2013
Dagens Bibelord
Luk 7,36-50
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.
37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.
41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Luk 13,22-30
22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:
24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’
26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’
27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’
28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.
29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.
30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Ef 6,10-18
10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!
11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.
12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje,
15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.
16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.
17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,
Luk 4,31-37
31 Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten,
32 og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.
33 I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft:
34 «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
35 Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham.
36 Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.»
37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.
37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.
41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Luk 13,22-30
22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:
24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’
26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’
27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’
28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.
29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.
30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Ef 6,10-18
10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!
11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.
12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje,
15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.
16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.
17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,
Luk 4,31-37
31 Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten,
32 og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.
33 I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft:
34 «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
35 Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham.
36 Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.»
37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.
fredag 22. februar 2013
Dagens Bibelord
Sal 105,1-5
1 Pris Herren, påkall hans navn,
gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
2 Syng for ham og spill for ham,
syng om alle hans under!
3 Vær stolte over hans hellige navn!
Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
4 Spør etter Herren og hans makt,
søk alltid hans ansikt!
5 Husk det underfulle han har gjort,
hans tegn og lovene fra hans munn,
Rom 13,11-14
11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.
12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.
13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.
14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.
1 Pris Herren, påkall hans navn,
gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
2 Syng for ham og spill for ham,
syng om alle hans under!
3 Vær stolte over hans hellige navn!
Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
4 Spør etter Herren og hans makt,
søk alltid hans ansikt!
5 Husk det underfulle han har gjort,
hans tegn og lovene fra hans munn,
Rom 13,11-14
11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.
12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.
13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.
14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.
onsdag 20. februar 2013
Dagens Bibelord
1 Mos 32,24-30
24 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag.
25 Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet.
26 Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
27 «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han.
28 Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
29 Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»
Jak 1,2-8
2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
24 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag.
25 Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet.
26 Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
27 «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han.
28 Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
29 Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»
Jak 1,2-8
2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.
3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.
4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.
5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.
6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden.
7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.
mandag 18. februar 2013
Dagens Bibelord
1 Mos 4,1-7
1 Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.»
2 Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker.
3 Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde.
4 Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans,
5 men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.
6 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? 7 Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.»
1 Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.»
2 Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker.
3 Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde.
4 Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans,
5 men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.
6 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? 7 Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.»
torsdag 14. februar 2013
Dagens Bibelord
1 Pet 4,7-11
7 Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be.
8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.
9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.
Mark 2,18-20
18 Fariseerne og disiplene til Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: «Både disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine disipler det?»
19 «Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.
20 Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.
1 Kor 13,1-7
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
1 Tim 2,4-6
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
5 For Gud er én
og én mellommann er det mellom Gud og mennesker,
mennesket Kristus Jesus,
6 han som ga seg selv som løsepenge for alle.
Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
7 Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be.
8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.
9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.
Mark 2,18-20
18 Fariseerne og disiplene til Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: «Både disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine disipler det?»
19 «Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.
20 Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.
1 Kor 13,1-7
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
1 Tim 2,4-6
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
5 For Gud er én
og én mellommann er det mellom Gud og mennesker,
mennesket Kristus Jesus,
6 han som ga seg selv som løsepenge for alle.
Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
søndag 10. februar 2013
Dagens Bibelord
Luk 18,31-34
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32 Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på,
33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.»
34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.
Apg 26,19-23
19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet.
20 Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
21 Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende,
23 at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene.»
Joh 17,20-26
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.
21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett:
23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32 Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på,
33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.»
34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.
Apg 26,19-23
19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet.
20 Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
21 Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende,
23 at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene.»
Joh 17,20-26
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.
21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett:
23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
tirsdag 5. februar 2013
Dagens Bibelord
Apg 8,26-35
26 En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning.
27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe.
28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.
29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.»
30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»
31 «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:
Lik en sau som føres bort for å slaktes,
lik et lam som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.
34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»
35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.
26 En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning.
27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe.
28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.
29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.»
30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»
31 «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:
Lik en sau som føres bort for å slaktes,
lik et lam som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.
34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»
35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.
søndag 3. februar 2013
Dagens Bibelord
Luk 9,28-36
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite.
30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia.
31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.
32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33 Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt.
35 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
36 Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
Luk 2,22-40
22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.
23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.
24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,
26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: 28
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.
30 For mine øyne har sett din frelse,
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
32 et lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til ære.»
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt
35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite.
30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia.
31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.
32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33 Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt.
35 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
36 Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
Luk 2,22-40
22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.
23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.
24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,
26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: 28
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.
30 For mine øyne har sett din frelse,
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
32 et lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til ære.»
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt
35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
fredag 1. februar 2013
Dagens Bibelord
Åp 1,12-18
12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull,
13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild,
15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.
16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste
18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull,
13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild,
15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.
16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste
18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)