Hebr 4,14-16
14 Siden vi har en
stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss
holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en øversteprest
som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme
måte som vi, men uten synd.
16 La oss derfor frimodig tre fram
for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i
rette tid.
onsdag 20. mars 2013
tirsdag 19. mars 2013
Dagens Bibelord
4 Mos 21,4-9
4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig
5 og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.
8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»
9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.
Luk 1,26-38
26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.»
38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Luk 1,39-45
39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda
40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd
42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.
43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?
44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.
45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Gal 4,4-7
4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.
5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.
6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»
7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Jer 33,14-17
14 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda.
15 I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet.
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: « Herren, vår rettferdighet».
17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus.
4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig
5 og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket.
8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»
9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.
Luk 1,26-38
26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.»
38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Luk 1,39-45
39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda
40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd
42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.
43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?
44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.
45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Gal 4,4-7
4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.
5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.
6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»
7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Jer 33,14-17
14 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda.
15 I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet.
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: « Herren, vår rettferdighet».
17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus.
torsdag 14. mars 2013
Dagens Bibelord
Joh 3,11-16
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 11,45-53
45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
47 Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn.
48 Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.»
49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting.
50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
51 Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.
52 Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.
Ordsp 28,25-27
25 Den grådige volder trette,
den som stoler på Herren, blir mett.
26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre,
den som vandrer med visdom, blir berget.
27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød,
men den som vender blikket bort,
forbannes av mange.
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 11,45-53
45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
47 Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn.
48 Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.»
49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting.
50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
51 Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.
52 Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.
Ordsp 28,25-27
25 Den grådige volder trette,
den som stoler på Herren, blir mett.
26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre,
den som vandrer med visdom, blir berget.
27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød,
men den som vender blikket bort,
forbannes av mange.
mandag 11. mars 2013
Dagens Bibelord
Joh 6,52-58
52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
søndag 10. mars 2013
Dagens Bibelord
Joh 6,24-36
24 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham.
25 De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?»
26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.
31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.»
32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
36 Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
Est 8,3-6
3 Siden snakket Ester enda en gang med kongen. Hun falt ned for føttene hans, og gråtende tryglet hun ham om å stanse de onde planene som Haman, agagitten, hadde lagt mot jødene.
4 Kongen rettet gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen
5 og sa: «Dersom kongen finner det for godt og han ser på meg med velvilje, om saken er rett for kongen og han synes godt om meg, så skriv og kall tilbake brevene fra Haman, sønn av Hammedata, agagitten, dem som han skrev da han la planer om å gjøre ende på jødene i alle kongens provinser.
6 Hvordan skal jeg makte å se på det onde som ellers vil ramme mitt folk, og hvordan skal jeg makte å se på at min slekt blir ødelagt?»
24 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham.
25 De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?»
26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.
31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.»
32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
36 Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
Est 8,3-6
3 Siden snakket Ester enda en gang med kongen. Hun falt ned for føttene hans, og gråtende tryglet hun ham om å stanse de onde planene som Haman, agagitten, hadde lagt mot jødene.
4 Kongen rettet gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen
5 og sa: «Dersom kongen finner det for godt og han ser på meg med velvilje, om saken er rett for kongen og han synes godt om meg, så skriv og kall tilbake brevene fra Haman, sønn av Hammedata, agagitten, dem som han skrev da han la planer om å gjøre ende på jødene i alle kongens provinser.
6 Hvordan skal jeg makte å se på det onde som ellers vil ramme mitt folk, og hvordan skal jeg makte å se på at min slekt blir ødelagt?»
torsdag 7. mars 2013
Daggens Bibelord
Joh 6,1-15
1 Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.
2 En stor folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.
3 Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.
4 Påsken, jødenes høytid, var nær.
5 Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»
6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
7 Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»
8 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:
9 «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
10 Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn.
11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.
14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
15 Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.
1 Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.
2 En stor folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.
3 Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.
4 Påsken, jødenes høytid, var nær.
5 Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»
6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
7 Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»
8 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:
9 «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
10 Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn.
11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.
14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
15 Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.
onsdag 6. mars 2013
Dagens Bibelord
2 Mos 16,11-20
11 Da talte Herren til Moses:
12 «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.»
13 Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren.
14 Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden.
15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Det er det brødet Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det påbudet Herren har gitt: Sank av dette så mye som dere kan spise, en omer per hode. Dere skal hente til dem som bor i teltet, etter hvor mange dere er.»
17 Det gjorde israelittene. Noen sanket mye, andre lite.
18 Da de målte det i forhold til en omer, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs. Og den som hadde sanket lite, manglet ingenting. Alle hadde sanket så mye mat som de trengte.
19 Moses sa til dem: «Ingen må la det bli noe igjen av det til neste morgen.»
20 Men de hørte ikke på Moses. Noen av dem lot noe bli igjen til neste morgen. Da gikk det mark i det, og det stinket. Og Moses ble sint på dem.
11 Da talte Herren til Moses:
12 «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.»
13 Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren.
14 Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden.
15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Det er det brødet Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det påbudet Herren har gitt: Sank av dette så mye som dere kan spise, en omer per hode. Dere skal hente til dem som bor i teltet, etter hvor mange dere er.»
17 Det gjorde israelittene. Noen sanket mye, andre lite.
18 Da de målte det i forhold til en omer, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs. Og den som hadde sanket lite, manglet ingenting. Alle hadde sanket så mye mat som de trengte.
19 Moses sa til dem: «Ingen må la det bli noe igjen av det til neste morgen.»
20 Men de hørte ikke på Moses. Noen av dem lot noe bli igjen til neste morgen. Da gikk det mark i det, og det stinket. Og Moses ble sint på dem.
tirsdag 5. mars 2013
Dagens Bibelord
1 Kor 10,1-6
1 Jeg vil at dere skal vite dette, søsken: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet.
2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,
3 og alle spiste de den samme åndelige mat
4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.
5 Likevel forkastet Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.
6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde.
1 Pet 5,8-11
8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene.
10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.
11 Makten er hans i all evighet. Amen.
Luk 22,28-34
28 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine.
29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg,
30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.
32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»
33 Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.»
34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
2 Sam 22,1-7
1 Da Herren hadde berget David fra alle hans fiender og fra Saul, bar David fram denne sangen for Herren.
2 Han sa: Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
3 min Gud er klippen der jeg søker ly.
Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern,
min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold.
4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender.
5 Dødens brenninger brøt omkring meg,
malstrømmene skremte meg.
6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
dødens snarer møtte meg.
7 I min nød kalte jeg på Herren,
jeg ropte til min Gud.
Han hørte meg fra sitt tempel,
mitt rop nådde hans øre.
1 Jeg vil at dere skal vite dette, søsken: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet.
2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,
3 og alle spiste de den samme åndelige mat
4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.
5 Likevel forkastet Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.
6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde.
1 Pet 5,8-11
8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene.
10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.
11 Makten er hans i all evighet. Amen.
Luk 22,28-34
28 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine.
29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg,
30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.
32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!»
33 Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.»
34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»
2 Sam 22,1-7
1 Da Herren hadde berget David fra alle hans fiender og fra Saul, bar David fram denne sangen for Herren.
2 Han sa: Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
3 min Gud er klippen der jeg søker ly.
Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern,
min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold.
4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender.
5 Dødens brenninger brøt omkring meg,
malstrømmene skremte meg.
6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
dødens snarer møtte meg.
7 I min nød kalte jeg på Herren,
jeg ropte til min Gud.
Han hørte meg fra sitt tempel,
mitt rop nådde hans øre.
fredag 1. mars 2013
Dagens Bibelord
1 Kor 2,11-16
11 Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.
12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.
13 Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.
14 Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.
15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. 16 For
hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd?
Men vi har Kristi sinn!
1 Sam 18,6-14
6 Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill.
7 Mens de danset, sang kvinnene:
«Saul slo tusener,
men David slo titusener.»
8 Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongsmakten!»
9 Fra den dagen så Saul skjevt til David.
10 Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han gjorde hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.
11 Han kastet spydet mot David og tenkte: «Nå spidder jeg ham til veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger.
12 Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han veket fra.
13 Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen mann. David førte hæren ut i kamp og hjem igjen.
14 David lyktes med alle sine oppdrag, for Herren var med ham.
11 Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.
12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.
13 Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.
14 Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.
15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. 16 For
hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd?
Men vi har Kristi sinn!
1 Sam 18,6-14
6 Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill.
7 Mens de danset, sang kvinnene:
«Saul slo tusener,
men David slo titusener.»
8 Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongsmakten!»
9 Fra den dagen så Saul skjevt til David.
10 Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han gjorde hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.
11 Han kastet spydet mot David og tenkte: «Nå spidder jeg ham til veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger.
12 Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han veket fra.
13 Derfor sendte Saul ham fra seg og satte ham til høvding over tusen mann. David førte hæren ut i kamp og hjem igjen.
14 David lyktes med alle sine oppdrag, for Herren var med ham.
Abonner på:
Innlegg (Atom)