Jes 12,1-6
1 Den dagen skal du
si:
Jeg takker deg, Herre!
For du var harm på
meg,
men harmen snudde,
og du trøstet
meg.
2 Se, Gud er min
frelse,
jeg er trygg og frykter ikke.
For Herren er
min styrke og min sang,
og han er blitt min
frelse.
3 Med glede skal dere øse
vann
av frelsens kilder.
4 Den dagen skal dere si:
Lovpris Herren, påkall hans
navn!
Gjør hans gjerninger kjent blant
folkene,
forkynn at hans navn er
opphøyd!
5 Syng for Herren, for han har
gjort storverk,
gjør dette kjent over hele
jorden!
6 Rop høyt i
jubel,
dere som bor på Sion!
For Israels Hellige er
stor,
han er midt iblant dere.
Sal 22,26-32
26 I den store forsamlingen
kommer min lovsang fra deg.
Mine løfter vil jeg holde blant dem som
frykter ham.
27 De hjelpeløse skal spise og
bli mette,
de som søker Herren, skal love ham.
Må
deres hjerte alltid leve!
28 Hele jorden skal minnes dette
og vende om til
Herren.
Alle folk og slekter skal tilbe
ham.
29 For kongeveldet hører Herren
til,
han hersker over
folkene.
30 Alle mektige på jord
skal tilbe ham,
alle som stiger ned i støvet,
skal
bøye kne for hans ansikt.
Men jeg lever for
ham.
31 Min ætt skal tjene
ham.
De skal fortelle om Herren til kommende
slekter
32 og kunngjøre for et folk som skal
fødes,
at han har vist rettferdighet.
tirsdag 26. november 2013
søndag 24. november 2013
Dagens Bibelord
Joh 9,39-41
39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»
40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?»
41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»
Matt 13,47-50
47 På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
48 Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige
50 og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.
Matt 25,31-46
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,
32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,
33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
Matt 25,1-13
1 Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»
40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?»
41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»
Matt 13,47-50
47 På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
48 Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige
50 og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.
Matt 25,31-46
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,
32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,
33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
Matt 25,1-13
1 Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
onsdag 20. november 2013
Dagens Bibelord
Åp 1,4-8
4 Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,
5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod
6 og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
7 Se, han kommer med skyene!
Hvert øye skal se ham,
også de som har gjennomboret ham,
og alle folkeslag på jorden
skal bryte ut i klagerop over ham.
Ja, amen!
8 Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.
4 Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,
5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod
6 og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
7 Se, han kommer med skyene!
Hvert øye skal se ham,
også de som har gjennomboret ham,
og alle folkeslag på jorden
skal bryte ut i klagerop over ham.
Ja, amen!
8 Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.
tirsdag 19. november 2013
Dagens Bibelord
Job 28,20-28
20 Hvor kommer da visdommen fra?
Hvor har forstanden sitt bosted?
21 Visdommen er skjult for hvert levende øye,
gjemt for fuglene under himmelen.
22 Avgrunnen og døden sier:
«Vi har bare hørt om den.»
23 Gud kjenner veien til visdommen.
Han vet hvor den har sin bolig.
24 Han skuer til jordens ender,
alt under himmelen kan han se.
25 Da han ga vinden vekt
og lot vannet få det rette mål,
26 da han satte grense for regnet
og fastla veier for lyn og torden,
27 da så han visdommen og målte den,
stilte den opp og gransket den.
28 Så sa han til mennesket:
Å frykte Herren, det er visdom,
å vende seg bort fra det onde, det er forstand.
Apg 3,1-11
1 Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time.
2 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen.
3 Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave.
4 De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!»
5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe.
6 Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»
7 Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene,
8 han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud.
9 Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud.
10 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham.
11 Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet hele folket sammen rundt dem i Salomos søylehall.
20 Hvor kommer da visdommen fra?
Hvor har forstanden sitt bosted?
21 Visdommen er skjult for hvert levende øye,
gjemt for fuglene under himmelen.
22 Avgrunnen og døden sier:
«Vi har bare hørt om den.»
23 Gud kjenner veien til visdommen.
Han vet hvor den har sin bolig.
24 Han skuer til jordens ender,
alt under himmelen kan han se.
25 Da han ga vinden vekt
og lot vannet få det rette mål,
26 da han satte grense for regnet
og fastla veier for lyn og torden,
27 da så han visdommen og målte den,
stilte den opp og gransket den.
28 Så sa han til mennesket:
Å frykte Herren, det er visdom,
å vende seg bort fra det onde, det er forstand.
Apg 3,1-11
1 Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time.
2 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen.
3 Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave.
4 De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!»
5 Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe.
6 Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»
7 Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene,
8 han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud.
9 Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud.
10 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham.
11 Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet hele folket sammen rundt dem i Salomos søylehall.
torsdag 14. november 2013
Dagens Bibelord
Matt 12,1-8
1 På den tiden tok Jesus veien langs kornåkrene på sabbaten. Disiplene hans var sultne og ga seg til å plukke aks og spise.
2 Fariseerne så det og sa til ham: «Se der! Disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»
3 Men han svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde da både han og mennene hans ble sultne?
4 Han gikk inn i Guds hus, og de spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene.
5 Eller har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat bryter sabbaten i tempelet og likevel er uten skyld?
6 Men jeg sier dere: Her er det som er større enn tempelet!
7 Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘ Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld.
8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
Rom 16,25-27
25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider,
26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro.
27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.
Luk 18,35-43
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på.
37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.»
38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
1 På den tiden tok Jesus veien langs kornåkrene på sabbaten. Disiplene hans var sultne og ga seg til å plukke aks og spise.
2 Fariseerne så det og sa til ham: «Se der! Disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»
3 Men han svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde da både han og mennene hans ble sultne?
4 Han gikk inn i Guds hus, og de spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene.
5 Eller har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat bryter sabbaten i tempelet og likevel er uten skyld?
6 Men jeg sier dere: Her er det som er større enn tempelet!
7 Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘ Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld.
8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
Rom 16,25-27
25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider,
26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro.
27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.
Luk 18,35-43
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på.
37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.»
38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
mandag 11. november 2013
Dagens Bibelord
2 Kong 5,9-14
9 Så kom da Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10 Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.»
11 Da ble Naaman sint og dro bort. Han sa: «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen.
12 Er ikke Abana og Parpar, elvene ved Damaskus, like gode som alle vassdragene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i fullt sinne.
13 Men Naamans tjenere kom til ham, snakket med ham og sa: «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!»
14 Så dro Naaman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.
5 Mos 8,11-16
11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg pålegger deg i dag.
12 Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,
13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser,
14 vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet.
16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.
2 Kor 1,8-11
8 Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet,
9 men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
10 Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.
11 Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.
9 Så kom da Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10 Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.»
11 Da ble Naaman sint og dro bort. Han sa: «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen.
12 Er ikke Abana og Parpar, elvene ved Damaskus, like gode som alle vassdragene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i fullt sinne.
13 Men Naamans tjenere kom til ham, snakket med ham og sa: «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!»
14 Så dro Naaman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.
5 Mos 8,11-16
11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og forsømmer å holde budene, lovene og forskriftene hans som jeg pålegger deg i dag.
12 Når du spiser og blir mett, når du bygger fine hus og bosetter deg i dem,
13 når ditt storfe og småfe øker i tall, når du får mengder av gull og sølv og hele din eiendom vokser,
14 vokt deg da så du ikke blir hovmodig og glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
15 Han ledet deg gjennom den store, uhyggelige ørkenen med giftslanger og skorpioner, et tørstende land uten vann. Han lot vannet strømme for deg fra harde fjellet.
16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt.
2 Kor 1,8-11
8 Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet,
9 men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
10 Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.
11 Også dere må hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn.
Dagens Bibelord
Matt 14,22-33
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted.
23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene.
24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.
27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»
31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
Joh 5,1-15
1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.
2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger.
3 Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. *De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,
4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.•
5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»
7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»
8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»
9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen,
10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.»
11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’»
12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de.
13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der.
14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»
15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Matt 15,21-28
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.
22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»
24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»
25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»
28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted.
23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene.
24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.
27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»
31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
Joh 5,1-15
1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.
2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger.
3 Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. *De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,
4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.•
5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»
7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»
8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»
9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen,
10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.»
11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’»
12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de.
13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der.
14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»
15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Matt 15,21-28
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.
22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»
24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»
25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»
28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
tirsdag 5. november 2013
Dagens Bibelord
Apg 28,7-10
7 I nærheten av dette stedet lå det et gods som var eid av den fremste mannen på øya, han het Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager.
8 Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, han ba og la hendene på ham og helbredet ham.
9 Etter dette kom også de andre som var syke der på øya, og de ble helbredet.
10 De gjorde stor ære på oss, og da vi skulle seile derfra, forsynte de oss med det vi trengte.
7 I nærheten av dette stedet lå det et gods som var eid av den fremste mannen på øya, han het Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager.
8 Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, han ba og la hendene på ham og helbredet ham.
9 Etter dette kom også de andre som var syke der på øya, og de ble helbredet.
10 De gjorde stor ære på oss, og da vi skulle seile derfra, forsynte de oss med det vi trengte.
mandag 4. november 2013
Dagens Bibelord
Matt 5,13-16
13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Luk 6,20-23
20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
«Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.
21 Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.
22 Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!
23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd,
stor er lønnen dere har i himmelen.
Slik gjorde også fedrene med profetene.
Sal 84,2-8
2 Hvor elskelige dine boliger er,
Herre Sebaot!
3 Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel
etter Herrens forgårder.
Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud.
4 Spurven har funnet et hjem,
svalen har fått seg et rede
hvor den kan legge sine unger,
ved dine altere, Herre Sebaot,
min konge og min Gud.
5 Salige er de som bor i ditt hus,
de skal alltid love deg.
6 Salige er de som har sin styrke i deg,
de som lengter etter å dra opp til tempelet.
7 Når de drar gjennom baka-trærnes dal,
gjør de den til et kildevell,
og høstregnet legger sin velsignelse over den.
8 De går fra kraft til kraft,
de trer fram for Gud på Sion.
Åp 21,1-7
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.
3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave.
7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.
Joh 1,16-17
16 Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Luk 6,20-23
20 Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa:
«Salige er dere fattige,
Guds rike er deres.
21 Salige er dere som nå sulter,
dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter,
dere skal le.
22 Salige er dere når folk hater dere,
når de utstøter dere og håner dere
og skyr navnet deres som noe ondt –
for Menneskesønnens skyld!
23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd,
stor er lønnen dere har i himmelen.
Slik gjorde også fedrene med profetene.
Sal 84,2-8
2 Hvor elskelige dine boliger er,
Herre Sebaot!
3 Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel
etter Herrens forgårder.
Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud.
4 Spurven har funnet et hjem,
svalen har fått seg et rede
hvor den kan legge sine unger,
ved dine altere, Herre Sebaot,
min konge og min Gud.
5 Salige er de som bor i ditt hus,
de skal alltid love deg.
6 Salige er de som har sin styrke i deg,
de som lengter etter å dra opp til tempelet.
7 Når de drar gjennom baka-trærnes dal,
gjør de den til et kildevell,
og høstregnet legger sin velsignelse over den.
8 De går fra kraft til kraft,
de trer fram for Gud på Sion.
Åp 21,1-7
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.
3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave.
7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.
Joh 1,16-17
16 Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Abonner på:
Innlegg (Atom)