Mi 7,18-20 18 Hvem er en Gud som
du,
en som tar bort skyld og tilgir synd
for den
resten han eier?
Han holder ikke evig fast på
vreden,
for han vil gjerne vise miskunn.
19 Herren skal igjen
vise
barmhjertighet mot oss
og trå vår skyld under fot.
Du
skal kaste alle våre synder
ned i havets
dyp.
20 Du vil vise troskap mot
Jakob
og miskunn mot Abraham,
slik du med ed
lovet
våre fedre i de eldgamle dager.
Mark 2,1-12 1 Noen dager senere kom Jesus
igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.
2 Det
samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han
forkynte Ordet for dem,
3 kom de til ham med en som var lam. Det
var fire mann som bar ham.
4 Men de kunne ikke komme fram til ham
på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget
en åpning og firte ned båren som den lamme lå på.
5 Da Jesus så
deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er
tilgitt.»
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de
tenkte med seg selv:
7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter
Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?»
8 Straks
visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere
med slike tanker i hjertet?
9 Hva er lettest å si til den lamme:
‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’?
10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å
tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme –
11 «Jeg sier
deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
12 Og mannen reiste seg,
tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av
undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»
Luk 2,22-40 22 Da renselsestiden som
Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham
fram for Herren.
23 For det står skrevet i Herrens lov:
Alt av
hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.
24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr:
et par
turtelduer eller to dueunger.
25 I Jerusalem
bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på
Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,
26 og Ånden hadde
latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens
salvede.
27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu
foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
29 «Herre, nå lar du din tjener
fare herfra i fred,
slik som du har
lovet.
30 For mine øyne har sett
din frelse,
31 som du har gjort i stand like
for ansiktet på alle folk,
32 et
lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til
ære.»
33 Hans far og mor undret seg over det som
ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor
Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et
tegn som blir motsagt
35 – ja, også gjennom din egen sjel skal
det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for
dagen.»
36 Det var en kvinne der som var profet,
Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung
hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke til
hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og
bønn natt og dag.
38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste
Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for
Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov
påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over
ham.
Joh 5,1-15 1 Etter dette kom en av jødenes
høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.
2 Ved Saueporten i
Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem
bueganger.
3 Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde,
lamme og uføre. *De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse,
4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte
opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp,
ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.•
5 Det
var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.
6 Jesus så
ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli
frisk?»
7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg
ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en
annen uti før meg.»
8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren
din og gå!»
9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og
gikk. Men det var sabbat denne dagen,
10 og jødene sa
til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære
båren.»
11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren
din og gå!’»
12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den
og gå?» spurte de.
13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem
det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der.
14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du
blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»
15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort
ham frisk.
Rom 5,8-11 8 Men Gud viser sin kjærlighet
til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi
ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!
10 For mens vi ennå
var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er
forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre
Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
Sal 103,1-6 1 Av
David.
Velsign Herren, min sjel!
Alt som i
meg er,
velsign hans hellige navn.
2 Velsign Herren, min sjel!
Glem ikke alt det gode han
gjør.
3 Han tilgir all din
skyld
og leger alle dine sykdommer.
4 Han frir ditt liv fra graven
og kroner deg med
barmhjertighet og kjærlighet.
5 Han metter ditt liv med det gode,
du blir ung igjen som
ørnen.
6 Herren skaper
rettferd,
han lar alle undertrykte få sin rett.