Dagens Bibelord

Joh 20,19-23
19 Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 
21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 
22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 
23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Dagens Bibelord

Joh 20,11-18
11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 
12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 
13 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 
14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 
15 «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» 
16 «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 
17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»         
18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.

Kveldens Bibelord

Sal 124.7 
Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker, og vi er unnsluppet.

Dagens Bibelord

Joh 20,1-10
1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 
2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 
3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 
4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 
5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 
6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 
7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 
8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 
9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 
10 Disiplene gikk så hjem.

Dagens bibelord

Matt 21,12-17
12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 

13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
         
14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 
15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 

16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
           Fra småbarns og spedbarns munn
           har du latt lovsang lyde!»
 
17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

 Apg 17,1-9
1 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 
2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 
3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde. «Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.» 
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene. 
5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 
6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 
7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.» 
8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 
9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.

 Mark 12,1-12
1 Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste utenlands.         
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen. 
3 Men de grep ham, skamslo ham og sendte ham tomhendt bort. 
4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og hånte. 
5 Da sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de. 
6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til sist sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’ 
7 Men vinbøndene sa til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’ 
8 Dermed grep de ham, slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.         
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vinbøndene og overlate vingården til andre. 

10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
           Steinen som bygningsmennene vraket,
           er blitt hjørnestein.
               
11  Dette er Herrens eget verk,
           underfullt er det i våre øyne.»
 
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk sin vei.

 Luk 19,41-48
41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den 
42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. 
43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. 
44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» 
45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 

46 Han sa til dem: «Det står skrevet:
           Mitt hus skal være et bønnens hus.
          Men dere har gjort det til en røverhule.»
 
47 Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. 
48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

 4 Mos 21,4-9
4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig 
5 og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»         
6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. 
7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket. 
8 Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.» 
9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.

 Joh 3,11-16
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 
13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. 
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 Joh 6,28-35
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» 
30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. 

31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» 

32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. 
33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» 
34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» 
35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.

 Matt 7,12-14
12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene. 
13 Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 
14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.

 Jes 55,1-7
1 Kom, alle tørste, kom til vannet!
          Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
          Kom, kjøp korn uten penger,
          vin og melk uten betaling!
              
2 Hvorfor bruke penger
          på det som ikke er brød,
          og arbeid på det som ikke metter?
          Hør nå på meg,
          så skal dere få spise det som godt er,
          og fryde dere over fete retter.
              
3 Vend øret hit og kom til meg,
          hør, så skal dere leve!
          Jeg vil slutte en evig pakt med dere,
          min godhet mot David står fast.
              
4 Se, til vitne for folkene satte jeg ham,
          til fyrste og hersker over folkene.
              
5 Se, et folkeslag du ikke kjenner,
          skal du kalle på,
          et folkeslag som ikke kjenner deg,
          skal løpe mot deg
          for Herren din Guds skyld,
          Israels Hellige, som gjør deg herlig. 5
              
6 Søk Herren mens han er å finne,
          kall på ham når han er nær!
              
7 Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei,
          ugjerningsmannen fra sine tanker,
          og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet,
          til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.

 Matt 15,21-28
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 
22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 
24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 
25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 
26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 
27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 
28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

 2 Kong 19,14-19
14 Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt. 
15 Hiskia ba til Herren og sa: « Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du som skapte himmelen og jorden. 
16 Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud. 
17 Herre, det er sant at assyrerkongene har lagt land og folkeslag øde. 
18 De har kastet gudene deres på ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, laget av tre og stein. De har ødelagt dem. 
19 Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, Herre, er Gud.»