1 Mos 11,1-9
1 Hele jorden hadde samme språk og samme ord.
2 Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der.
3 De
sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De
brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.
4 Og
de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til
himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele
jorden!»
5 Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.
6 Herren
sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det
første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de
bestemmer seg for å gjøre.
7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!»
8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9 Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
fredag 27. februar 2015
mandag 23. februar 2015
Dagens Bibelord
1 Mos 3,1-7
1 Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»
2 Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.
3 Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.»
4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!
5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»
6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.
1 Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»
2 Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.
3 Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.»
4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!
5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»
6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.
søndag 22. februar 2015
Dagens Bibelord
Matt 16,21-23
21 Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.
22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»
23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Dan 6,9-19
9 Utsted nå et slikt påbud, konge, og sett opp et skriv som ikke kan tilbakekalles, etter medernes og persernes uforanderlige lov.»
10 I samsvar med dette satte Dareios opp et skriv med et slikt påbud.
11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.
12 Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.
13 Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.»
14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15 Da kongen hørte det, gjorde det ham svært ondt, og han bestemte seg for å berge Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for å redde ham.
16 Igjen stormet mennene inn til kongen og sa til ham: «Konge, glem ikke at det er medisk og persisk lov at ikke noe påbud som kongen har gitt eller noen forordning som han har utstedt, kan kalles tilbake.»
17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»
18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, så ingenting skulle kunne endres når det gjaldt Daniel.
19 Deretter gikk kongen til slottet sitt og fastet hele natten, han lot ingen kvinner komme inn til seg, og han fikk ikke sove.
Matt 6,16-18
16 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, 18 for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Matt 6,1-6
1 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2 Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
3 Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør,
4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
5 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
21 Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.
22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»
23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Dan 6,9-19
9 Utsted nå et slikt påbud, konge, og sett opp et skriv som ikke kan tilbakekalles, etter medernes og persernes uforanderlige lov.»
10 I samsvar med dette satte Dareios opp et skriv med et slikt påbud.
11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.
12 Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.
13 Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.»
14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15 Da kongen hørte det, gjorde det ham svært ondt, og han bestemte seg for å berge Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for å redde ham.
16 Igjen stormet mennene inn til kongen og sa til ham: «Konge, glem ikke at det er medisk og persisk lov at ikke noe påbud som kongen har gitt eller noen forordning som han har utstedt, kan kalles tilbake.»
17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»
18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, så ingenting skulle kunne endres når det gjaldt Daniel.
19 Deretter gikk kongen til slottet sitt og fastet hele natten, han lot ingen kvinner komme inn til seg, og han fikk ikke sove.
Matt 6,16-18
16 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, 18 for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Matt 6,1-6
1 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2 Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
3 Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør,
4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
5 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
onsdag 18. februar 2015
Dagens Bibelord
Matt 12,38-42
38 Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»
39 Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
40 For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.
41 Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!
42 Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo!
1 Tim 2,1-6
1 Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.
2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.
3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over,
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
5 For Gud er én
og én mellommann er det mellom Gud og mennesker,
mennesket Kristus Jesus,
6 han som ga seg selv som løsepenge for alle.
Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
Matt 20,17-19
17 Jesus dro nå opp mot Jerusalem. På veien tok han de tolv disiplene til side og sa til dem:
18 «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden
19 og overgi ham til hedningene, og han skal bli hånt og pisket og korsfestet. Og den tredje dagen skal han reises opp.»
Joh 12,20-33
20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.
21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»
22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.
23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.
26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme.
28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»
30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.
31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
Joh 17,20-26
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.
21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett:
23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
1 Joh 4,7-11
7 Mine kjære, la oss elske hverandre!
For kjærligheten er fra Gud,
og hver den som elsker, er født av Gud
og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
1 Kor 13,8-13
8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13,1-7
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
1 Joh 2,28-3,3
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.
2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.
3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.
Sal 63,1-8
1 En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen.
2 Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg,
min kropp lengter etter deg
i et vannløst, tørt og utarmet land.
3 I helligdommen skuet jeg deg,
jeg så din makt og herlighet.
4 For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet
og løfte hendene i ditt navn.
6 Jeg mettes som med fete retter,
med jublende lepper priser jeg deg.
7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler,
og grunner på deg gjennom natten.
8 For du har vært en hjelp for meg,
jeg jubler i skyggen av dine vinger.
Mark 9,2-13
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,
3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.
4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.
7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde.
11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»
12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
Rom 1,1-7
1 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,
2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.
3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,
4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.
5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.
6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.
7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
38 Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»
39 Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
40 For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.
41 Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!
42 Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo!
1 Tim 2,1-6
1 Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.
2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.
3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over,
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
5 For Gud er én
og én mellommann er det mellom Gud og mennesker,
mennesket Kristus Jesus,
6 han som ga seg selv som løsepenge for alle.
Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
Matt 20,17-19
17 Jesus dro nå opp mot Jerusalem. På veien tok han de tolv disiplene til side og sa til dem:
18 «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden
19 og overgi ham til hedningene, og han skal bli hånt og pisket og korsfestet. Og den tredje dagen skal han reises opp.»
Joh 12,20-33
20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.
21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»
22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.
23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.
26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme.
28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»
30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.
31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
Joh 17,20-26
20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.
21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.
22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett:
23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
24 Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
26 Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
1 Joh 4,7-11
7 Mine kjære, la oss elske hverandre!
For kjærligheten er fra Gud,
og hver den som elsker, er født av Gud
og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
1 Kor 13,8-13
8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13,1-7
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
1 Joh 2,28-3,3
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
1 Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.
2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.
3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.
Sal 63,1-8
1 En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen.
2 Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg,
min kropp lengter etter deg
i et vannløst, tørt og utarmet land.
3 I helligdommen skuet jeg deg,
jeg så din makt og herlighet.
4 For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet
og løfte hendene i ditt navn.
6 Jeg mettes som med fete retter,
med jublende lepper priser jeg deg.
7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler,
og grunner på deg gjennom natten.
8 For du har vært en hjelp for meg,
jeg jubler i skyggen av dine vinger.
Mark 9,2-13
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,
3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.
4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.
7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde.
11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»
12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
Rom 1,1-7
1 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,
2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.
3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,
4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.
5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.
6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.
7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
fredag 6. februar 2015
Dagens Bibelord
Matt 22,34-40
34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen.
35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»
37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’
38 Dette er det største og første budet.
39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’
40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Joh 14,5-11
5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»
9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’?
10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.
11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
Fil 2,5-11
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
6 Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
7 men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9 Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!
34 Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen.
35 Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve:
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»
37 Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’
38 Dette er det største og første budet.
39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’
40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Joh 14,5-11
5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»
9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’?
10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.
11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
Fil 2,5-11
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
6 Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
7 men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9 Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!
Abonner på:
Innlegg (Atom)