Luk 9,28-36
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite.
30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia.
31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.
32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33 Da
mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er
godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og
en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt.
35 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
36 Og
da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde
med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
søndag 31. januar 2016
torsdag 28. januar 2016
Dagens Bibelord
Jes 6,1-8
1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.
2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3 De ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.
5 Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor i et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett kongen,
Herren over hærskarene.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.
7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
«Se, denne har rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
«Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
1 I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.
2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3 De ropte til hverandre:
«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.
5 Da sa jeg:
«Ve meg! Det er ute med meg.
For jeg er en mann med urene lepper,
og jeg bor i et folk med urene lepper,
og mine øyne har sett kongen,
Herren over hærskarene.»
6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.
7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
«Se, denne har rørt ved leppene dine.
Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
«Hvem skal jeg sende,
og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
søndag 24. januar 2016
Dagens Bibelord
Matt 13,24-30
24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.
25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’
28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’
29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten.
30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»
24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.
25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’
28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’
29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten.
30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»
onsdag 20. januar 2016
Dagens bibelord
6 Søk Herren mens han er å finne,
kall på ham når han er nær!
7 Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei,
ugjerningsmannen fra sine tanker,
og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet,
til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.
8 For mine tanker er ikke deres tanker,
og deres veier er ikke mine veier,
sier Herren.
9 Som himmelen er høyt over jorden,
slik er mine veier høyt over deres veier
og mine tanker høyt over deres tanker.
10 For lik regn og snø
som faller fra himmelen
og ikke vender tilbake dit
før de har vannet jorden,
gjort den fruktbar og fått den til å spire,
gitt såkorn til den som skal så,
og brød til den som skal spise,
11 slik er mitt ord
som går ut av min munn:
Det vender ikke tomt tilbake til meg,
men gjør det jeg vil
og fullfører det jeg sender det til.
mandag 18. januar 2016
Dagens bibelord
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
6 Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
7 men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9 Derfor har også Gud
opphøyd ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!
tirsdag 5. januar 2016
Dagens Bibelord
Ef 3,8-12
8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom
9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.
10 Slik skulle nå hans mangfoldige visdom gjennom kirken bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelrommet.
11 Dette var Guds forsett fra evighet, det han har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.
12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.
mandag 4. januar 2016
Dagens Bibelord
Luk 2,40-52
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.
42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.
43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.
48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»
49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.
52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.
42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.
43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.
48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»
49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.
52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)