Luk 22,1-6
1 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.
2 Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket.
3 Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.
4 Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem.
5 De ble glade og var enige om å gi ham penger.
6 Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.
tirsdag 22. mars 2016
onsdag 16. mars 2016
Kirker som er forbannet
Kirker som er forbannet
Israel Today 2016.03.10
Menigheter blør i hjel på grunn av at de nekter å elske og vise støtte til det jødiske folket.
Merket boikottbevegelsen bruker i sin agitasjon mot Israel
I en intern rapport fra de presbyterianske menighetene i USA kommer det frem at menighetene tror at de kommer til å minste 400.000 medlemmer de neste årene på grunn av sin anti-israelske holdning. Metodister i Storbritannia, hvis ledere vedtok en resolusjon om å boikotte Israel for noen år siden, har også sett en dramatisk nedgang i medlemstallene.
Dette kommer nå til å gå fra vondt til verre når de nå også har besluttet å boikotte konfektfabrikanten Cadbury. Dette er en fornærmelse mot minnet og arven etter det kristne selskapets historie og det dette selskapet har betydd for Storbritannias økonomiske vekst.
Ikke bare det, men en av selskapets grunnleggere, Richard Cadbury, var en mann som var svært opptatt av jødenes sak. Etter å ha blitt rammet av difteri under en reise til Egypt i 1899 så fikk han behandling på et sykehus i Jerusalem (som nå er en skole som blir drevet av et kristent misjonsarbeid.) Det var her han døde.
På grunn av sin takknemlighet over den gode behandlingen han mottok her etterlot han sykehuset er stor sum penger. Dette gjorde det mulig for dem å utvide sykehuset og opprette en ny avdeling med fokus på behandling av infeksjonssykdommer. Sykehuset besluttet også å ansatte en ekstra sykepleier som ble kjent som Cadbury-sykepleieren.
Den bestselgende forfatteren Bill Bryson sier i sin nyeste bok "The Road to Little Dribbling" at han ikke hadde innsett at kvekerne på 1700-tallet i Storbritannia var en så mobbet og plaget minoritet som var ekskludert fra politikk og akademia. Men de satte sitt preg på industri og handel, spesielt når det kom til banker (Barclays and Lloyds) og produksjonen av sjokolade (Cadbury, Fry and Rowntree).
"De og mange andre gjorde Storbritannia til et mer dynamisk og rikere land som en konsekvens av å ha blitt dårlig behandlet av landet", skriver han. På den måten hadde de mye til felles med jødene. Richard Cadbury elsket jødene på grunn av sin hengivenhet til Jesus.
Bibelen er ganske klar på at de som velsigner Abrahams etterkommere selv kommer til å bli velsignet, mens de som forbanner hans etterkommer selv kommer til å bli dømt. (1. Mosebok 12:3). Det er het klart at både metodistene og presbyretanerene, som nå dessverre har blitt mer påvirket av verdens visdom enn de bibelske verdiene, er fanget i en forbannelse som de selv har bragt over seg. Den verdensomspennende velsignelsen som metodistkirkens grunnlegger John Wesley påbegynte (både gjennom sin evangeliering og sin forkjærlighet for Israel) har nå dessverre gått tapt.
I sine notater om Romerbrevet skrev Wesley: "Det finnes så mange profetier som henviser til dette (gjenoppbyggingen av Israel). Det er overraskende at enkelte kristne kan tvile på det. Og disse tingene blir bekreftet når man ser på det faktum at det jødiske folket fremdeles lever den dag i dag. Når disse profetiene blir oppfylt så vil dette være en kraftfull bekreftelse på det som står i Det nye og Det gamle testamentet."
Ikke glem at Wesley skrev dette på slutten av 1700-tallet, for nesten 250 år siden. Han fikk ikke se at det han sa kom til å bli oppfylt i årene etter hans død. Men vår generasjon har blitt rikelig velsignet av Gud til å se at Guds utvaglte folk fikk returnere hjem etter nesten 2000 år. De har samlet seg fra alle verdens kanter og har nå fått returnere til landet som Gud ga til deres forfedre.
De bibelske profetiene forutsa alt dette. Faktisk har over halvparten av profetiene i Det gamle testamentet med gjenreisingen av Israel å gjøre. Etterfølgere av jøden Jesus burde glede seg for over oppfyllelsen av disse gamle profetiene. Hans brødre i kjødet er tilbake i Det lovede land.
Skriften er også klar på at når de alle har returnert (hvilket enda ikke har skjedd), så vil Jesus åpenbare seg for hele nasjonen som den Messias som de har ventet på. Han vil komme tilbake for å regjere sammen med alle troende - både jøder og hedninger - som kneler ned fremfor Ham.
Israel er ikke perfekt, og det burde vi heller ikke forvente at det skal være. Fremdeles følger ikke de fleste israelere den ekte Messias, men kristne som påstår at de er etterfølgere av Jesus burde vite bedre. Vi skal elske de som Gud elsker, og dette inkluderer også våre fiender (Matteus 5:44). Dere som ønsker å boikotte israelske varer (noe som faktisk også påvirker palestinere på en negativ måte ettersom mange av dem arbeider i og for Israel), ber dere også for fred i Jerusalem, slik som Bibelen sier at vi skal gjøre? (Salme 122:6).
Israel Today 2016.03.10
Menigheter blør i hjel på grunn av at de nekter å elske og vise støtte til det jødiske folket.
Merket boikottbevegelsen bruker i sin agitasjon mot Israel
I en intern rapport fra de presbyterianske menighetene i USA kommer det frem at menighetene tror at de kommer til å minste 400.000 medlemmer de neste årene på grunn av sin anti-israelske holdning. Metodister i Storbritannia, hvis ledere vedtok en resolusjon om å boikotte Israel for noen år siden, har også sett en dramatisk nedgang i medlemstallene.
Dette kommer nå til å gå fra vondt til verre når de nå også har besluttet å boikotte konfektfabrikanten Cadbury. Dette er en fornærmelse mot minnet og arven etter det kristne selskapets historie og det dette selskapet har betydd for Storbritannias økonomiske vekst.
Ikke bare det, men en av selskapets grunnleggere, Richard Cadbury, var en mann som var svært opptatt av jødenes sak. Etter å ha blitt rammet av difteri under en reise til Egypt i 1899 så fikk han behandling på et sykehus i Jerusalem (som nå er en skole som blir drevet av et kristent misjonsarbeid.) Det var her han døde.
På grunn av sin takknemlighet over den gode behandlingen han mottok her etterlot han sykehuset er stor sum penger. Dette gjorde det mulig for dem å utvide sykehuset og opprette en ny avdeling med fokus på behandling av infeksjonssykdommer. Sykehuset besluttet også å ansatte en ekstra sykepleier som ble kjent som Cadbury-sykepleieren.
Den bestselgende forfatteren Bill Bryson sier i sin nyeste bok "The Road to Little Dribbling" at han ikke hadde innsett at kvekerne på 1700-tallet i Storbritannia var en så mobbet og plaget minoritet som var ekskludert fra politikk og akademia. Men de satte sitt preg på industri og handel, spesielt når det kom til banker (Barclays and Lloyds) og produksjonen av sjokolade (Cadbury, Fry and Rowntree).
"De og mange andre gjorde Storbritannia til et mer dynamisk og rikere land som en konsekvens av å ha blitt dårlig behandlet av landet", skriver han. På den måten hadde de mye til felles med jødene. Richard Cadbury elsket jødene på grunn av sin hengivenhet til Jesus.
Bibelen er ganske klar på at de som velsigner Abrahams etterkommere selv kommer til å bli velsignet, mens de som forbanner hans etterkommer selv kommer til å bli dømt. (1. Mosebok 12:3). Det er het klart at både metodistene og presbyretanerene, som nå dessverre har blitt mer påvirket av verdens visdom enn de bibelske verdiene, er fanget i en forbannelse som de selv har bragt over seg. Den verdensomspennende velsignelsen som metodistkirkens grunnlegger John Wesley påbegynte (både gjennom sin evangeliering og sin forkjærlighet for Israel) har nå dessverre gått tapt.
I sine notater om Romerbrevet skrev Wesley: "Det finnes så mange profetier som henviser til dette (gjenoppbyggingen av Israel). Det er overraskende at enkelte kristne kan tvile på det. Og disse tingene blir bekreftet når man ser på det faktum at det jødiske folket fremdeles lever den dag i dag. Når disse profetiene blir oppfylt så vil dette være en kraftfull bekreftelse på det som står i Det nye og Det gamle testamentet."
Ikke glem at Wesley skrev dette på slutten av 1700-tallet, for nesten 250 år siden. Han fikk ikke se at det han sa kom til å bli oppfylt i årene etter hans død. Men vår generasjon har blitt rikelig velsignet av Gud til å se at Guds utvaglte folk fikk returnere hjem etter nesten 2000 år. De har samlet seg fra alle verdens kanter og har nå fått returnere til landet som Gud ga til deres forfedre.
De bibelske profetiene forutsa alt dette. Faktisk har over halvparten av profetiene i Det gamle testamentet med gjenreisingen av Israel å gjøre. Etterfølgere av jøden Jesus burde glede seg for over oppfyllelsen av disse gamle profetiene. Hans brødre i kjødet er tilbake i Det lovede land.
Skriften er også klar på at når de alle har returnert (hvilket enda ikke har skjedd), så vil Jesus åpenbare seg for hele nasjonen som den Messias som de har ventet på. Han vil komme tilbake for å regjere sammen med alle troende - både jøder og hedninger - som kneler ned fremfor Ham.
Israel er ikke perfekt, og det burde vi heller ikke forvente at det skal være. Fremdeles følger ikke de fleste israelere den ekte Messias, men kristne som påstår at de er etterfølgere av Jesus burde vite bedre. Vi skal elske de som Gud elsker, og dette inkluderer også våre fiender (Matteus 5:44). Dere som ønsker å boikotte israelske varer (noe som faktisk også påvirker palestinere på en negativ måte ettersom mange av dem arbeider i og for Israel), ber dere også for fred i Jerusalem, slik som Bibelen sier at vi skal gjøre? (Salme 122:6).
Abonner på:
Innlegg (Atom)