Luk 2,22-40
22 Da renselsestiden som
Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham
fram for Herren.
23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av
hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.
24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par
turtelduer eller to dueunger.
25 I Jerusalem
bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på
Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,
26 og Ånden hadde
latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens
salvede.
27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu
foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
29 «Herre, nå lar du din tjener
fare herfra i fred,
slik som du har
lovet.
30 For mine øyne har sett
din frelse,
31 som du har gjort i stand like
for ansiktet på alle folk,
32 et
lys til åpenbaring for hedningene
og ditt folk Israel til
ære.»
33 Hans far og mor undret seg over det som
ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor
Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et
tegn som blir motsagt
35 – ja, også gjennom din egen sjel skal
det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for
dagen.»
36 Det var en kvinne der som var profet,
Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung
hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke til
hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og
bønn natt og dag.
38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste
Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for
Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov
påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over
ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar