Luk 18,31-34
31 Han tok de tolv til side og
sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet
om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32 Han skal overgis til
hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på,
33 og de skal
piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.»
34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de
forsto ikke det han sa.
Joh 11,45-54
45 Mange av jødene som var
kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
47 Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal
vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn.
48 Lar vi ham holde på
slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige
stedet og folket vårt.»
49 En av dem, Kaifas, som var
øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting.
50 Dere
tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at
hele folket går til grunne.»
51 Dette sa han ikke av seg selv,
men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle
dø for folket.
52 Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han
skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53 Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.
54 Derfor
gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som
heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.
fredag 30. mars 2012
onsdag 28. mars 2012
Dagens Bibelord
Joh 6,28-35
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.
31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.»
32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Joh 6,5-15
5 Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»
6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
7 Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»
8 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:
9 «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
10 Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn.
11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.
14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
15 Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.
Joh 3,11-16
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Hebr 9,11-15
11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden.
12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.
13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene.
14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
15 Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.
1 Joh 4,7-12
7 Mine kjære, la oss elske hverandre!
For kjærligheten er fra Gud,
og hver den som elsker, er født av Gud
og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.
31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.»
32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Joh 6,5-15
5 Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»
6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
7 Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»
8 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:
9 «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
10 Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn.
11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.
14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
15 Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.
Joh 3,11-16
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Hebr 9,11-15
11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden.
12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.
13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene.
14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
15 Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.
1 Joh 4,7-12
7 Mine kjære, la oss elske hverandre!
For kjærligheten er fra Gud,
og hver den som elsker, er født av Gud
og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
Dagens Bibelord
Luk 1,26-38
26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.»
38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Jes 7,10-17
10 Herren talte igjen til Ahas og sa:
11 «Be om et tegn fra Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!»
12 Men Ahas svarte: «Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.»
13 Da sa han: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min Gud?
14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
15 Rømme og honning skal han spise inntil han forstår å forkaste det onde og velge det gode.
16 For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til de to kongene du frykter.
17 Og over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært siden Efraim skilte seg fra Juda – kongen av Assur.»
2 Mos 16,11-18
11 Da talte Herren til Moses:
12 «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.»
13 Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren.
14 Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden.
15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Det er det brødet Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det påbudet Herren har gitt: Sank av dette så mye som dere kan spise, en omer per hode. Dere skal hente til dem som bor i teltet, etter hvor mange dere er.»
17 Det gjorde israelittene. Noen sanket mye, andre lite.
18 Da de målte det i forhold til en omer, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs. Og den som hadde sanket lite, manglet ingenting. Alle hadde sanket så mye mat som de trengte.
Joh 6,47-51
47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
48 Jeg er livets brød.
49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde.
50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»
29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.
30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.»
38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Jes 7,10-17
10 Herren talte igjen til Ahas og sa:
11 «Be om et tegn fra Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!»
12 Men Ahas svarte: «Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.»
13 Da sa han: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min Gud?
14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
15 Rømme og honning skal han spise inntil han forstår å forkaste det onde og velge det gode.
16 For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til de to kongene du frykter.
17 Og over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært siden Efraim skilte seg fra Juda – kongen av Assur.»
2 Mos 16,11-18
11 Da talte Herren til Moses:
12 «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud.»
13 Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren.
14 Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden.
15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er det?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Det er det brødet Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det påbudet Herren har gitt: Sank av dette så mye som dere kan spise, en omer per hode. Dere skal hente til dem som bor i teltet, etter hvor mange dere er.»
17 Det gjorde israelittene. Noen sanket mye, andre lite.
18 Da de målte det i forhold til en omer, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs. Og den som hadde sanket lite, manglet ingenting. Alle hadde sanket så mye mat som de trengte.
Joh 6,47-51
47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
48 Jeg er livets brød.
49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde.
50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
Dagens Bibelord
Mark 12,1-12
1 Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen.
3 Men de grep ham, skamslo ham og sendte ham tomhendt bort.
4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og hånte.
5 Da sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til sist sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’
7 Men vinbøndene sa til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’
8 Dermed grep de ham, slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vinbøndene og overlate vingården til andre.
10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
Steinen som bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.
11 Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk sin vei.
Luk 22,1-6
1 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.
2 Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket.
3 Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.
4 Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem.
5 De ble glade og var enige om å gi ham penger.
6 Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.
Luk 1,39-45
39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda
40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd
42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.
43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?
44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.
45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Luk 1,46-55
46 Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
1 Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen.
3 Men de grep ham, skamslo ham og sendte ham tomhendt bort.
4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og hånte.
5 Da sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til sist sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’
7 Men vinbøndene sa til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’
8 Dermed grep de ham, slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vinbøndene og overlate vingården til andre.
10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
Steinen som bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.
11 Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk sin vei.
Luk 22,1-6
1 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.
2 Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket.
3 Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.
4 Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem.
5 De ble glade og var enige om å gi ham penger.
6 Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.
Luk 1,39-45
39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda
40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd
42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.
43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?
44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.
45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Luk 1,46-55
46 Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
torsdag 15. mars 2012
Dagens Bibelord
1 Tim 1,12-17
12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,
13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde.
14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.
17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.
12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,
13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde.
14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.
17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.
onsdag 14. mars 2012
Dagens Bibelord
Hebr 4,14-16
14 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.
14 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.
tirsdag 13. mars 2012
Dagens Bibelord
Rom 5,1-11
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!
10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!
10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
mandag 12. mars 2012
Dagens Bibelord
Dagens bibelord
2 Tim 2,1-131 Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus.
2 Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.
3 Bær også du lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus!
4 Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil.
5 Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen.
6 Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen.
7 Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.
8 Husk på Jesus Kristus, han som ble reist opp fra de døde og er av Davids ætt. Dette er mitt evangelium,
9 og for dette lider jeg. Ja, jeg er bundet i lenker som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
10 Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i Kristus Jesus og få evig herlighet.
11 Dette er et troverdig ord:
Døde vi med ham,
skal vi også leve med ham.
12 Holder vi ut,
skal vi også herske med ham.
Fornekter vi,
skal han fornekte oss.
13 Er vi troløse,
så er han trofast,
for han kan ikke fornekte seg selv.
søndag 11. mars 2012
Dagens Bibelord
Mark 9,17-29
17 En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum.
18 Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.»
19 Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»
20 De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet.
21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han.
22 «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!»
23 «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»
24 Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
25 Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!»
26 Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død.
27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg
28 Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?»
29 Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»
Ef 2,1-5
1 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres.
2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige.
3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,
5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.
17 En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum.
18 Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.»
19 Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»
20 De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet.
21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han.
22 «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!»
23 «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»
24 Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
25 Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!»
26 Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død.
27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg
28 Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?»
29 Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»
Ef 2,1-5
1 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres.
2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige.
3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,
5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.
fredag 9. mars 2012
Dagens Bibelord
1 Pet 5,8-11
8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene.
10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.
11 Makten er hans i all evighet. Amen.
8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene.
10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.
11 Makten er hans i all evighet. Amen.
onsdag 7. mars 2012
Dagens Bibelord
Jak 4,6-12
6 Men nåden han gir, er større. Derfor heter det:
Gud står de stolte imot,
men de ydmyke gir han nåde.
7 Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.
8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!
9 Klag og sørg, bryt ut i gråt! Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor.
10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
11 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.
12 Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
6 Men nåden han gir, er større. Derfor heter det:
Gud står de stolte imot,
men de ydmyke gir han nåde.
7 Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.
8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!
9 Klag og sørg, bryt ut i gråt! Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor.
10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
11 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.
12 Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
tirsdag 6. mars 2012
Vitnesbyrd
Vitnesbyrd
Mitt liv
som kristen.
Ole
Ljungberg
Jo da
jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er
født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at
jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte
på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var
medfødt.
Min mor
forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg
mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som
slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre
og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.
Da min
mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre
leste mye for oss, da vi var små.
Da jeg
ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der
hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg
hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken
Min
barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek
slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren
tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy
utenfor Kragerø.
Skolen
begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg
tredje
til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En
kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne
møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst
den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.
Niende
klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et
tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter
overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken
folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane
der min mor fikk seg jobb som lærerinne.
Vi
flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg
fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden
gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å
tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav
min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv
om jeg falt fra.
Militæret
kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble
avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og
dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det
viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.
Etter
militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før
jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens
jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store
kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så
vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.
Så ble
jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men
jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen
kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet
og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år,
etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.
Jeg
jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor
jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.
Etter et
par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store
magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved
fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en
nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på
intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått
blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde
jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen
lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten
henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort
Faren
min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen,
dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle
egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye
dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for
dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min
kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.
For ca
tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette
ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to
forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter
hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og
til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets
skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem
igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange
herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har
hjulpet meg dit jeg er i dag.
Jeg
bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond
Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i
Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen
”Halleluja
min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor
Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente
at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.
Jeg
startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner
og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik
Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så
jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til
høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en
videreføring av alfakurset.
Så jeg
vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører
bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og
Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.
Ole
Ljungberg
Dagens Bibelord
2 Sam 22,1-7
1 Da Herren hadde berget David fra alle hans fiender og fra Saul, bar David fram denne sangen for Herren.
2 Han sa: Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
3 min Gud er klippen der jeg søker ly.
Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern,
min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold.
4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender.
5 Dødens brenninger brøt omkring meg,
malstrømmene skremte meg.
6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
dødens snarer møtte meg.
7 I min nød kalte jeg på Herren,
jeg ropte til min Gud.
Han hørte meg fra sitt tempel,
mitt rop nådde hans øre.
2 Kor 12,7-10
7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.
8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,
9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Luk 7,36-50
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.
37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.
41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Sak 3,1-6
1 Han viste meg øverstepresten Josva, som sto foran Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side for å anklage ham.
2 Herren sa til Satan: « Herren refser deg, Satan! Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden.»
3 Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.
4 Engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.»
5 Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans!» De satte den rene turbanen på hodet hans og tok på ham klærne mens Herrens engel sto der.
6 Så ga Herrens engel Josva dette løftet:
1 Da Herren hadde berget David fra alle hans fiender og fra Saul, bar David fram denne sangen for Herren.
2 Han sa: Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
3 min Gud er klippen der jeg søker ly.
Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern,
min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold.
4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender.
5 Dødens brenninger brøt omkring meg,
malstrømmene skremte meg.
6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
dødens snarer møtte meg.
7 I min nød kalte jeg på Herren,
jeg ropte til min Gud.
Han hørte meg fra sitt tempel,
mitt rop nådde hans øre.
2 Kor 12,7-10
7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.
8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,
9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Luk 7,36-50
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.
37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.
41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Sak 3,1-6
1 Han viste meg øverstepresten Josva, som sto foran Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side for å anklage ham.
2 Herren sa til Satan: « Herren refser deg, Satan! Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden.»
3 Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.
4 Engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.»
5 Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans!» De satte den rene turbanen på hodet hans og tok på ham klærne mens Herrens engel sto der.
6 Så ga Herrens engel Josva dette løftet:
fredag 2. mars 2012
Dagens Bibelord
Matt 15,21-28
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.
22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»
24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»
25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»
28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
21 Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.
22 En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»
24 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»
25 Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27 «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»
28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
torsdag 1. mars 2012
Dagens Bibelord
Luk 13,22-30
22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:
24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’
26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’
27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’
28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.
29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.
30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:
24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’
26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’
27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’
28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor.
29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.
30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Abonner på:
Innlegg (Atom)