Dagens Bibelord

Mark 12,1-12
1 Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen. 
3 Men de grep ham, skamslo ham og sendte ham tomhendt bort. 
4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og hånte. 
5 Da sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de. 
6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til sist sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’ 
7 Men vinbøndene sa til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’ 
8 Dermed grep de ham, slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.   
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vinbøndene og overlate vingården til andre. 
10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:

Steinen som bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.

11 Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk sin vei.

Luk 22,1-6
1 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. 
2 Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de skulle få Jesus ryddet av veien, for de var redde for folket.   
3 Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. 
4 Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere Jesus til dem. 
5 De ble glade og var enige om å gi ham penger. 
6 Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.

Luk 1,39-45
39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 
40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 
42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 
 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? 
44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 
45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

Luk 1,46-55
 46 Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,

47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 

48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.

50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.

51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.

53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.

54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn

55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»