2 Tim 1,6-11
6 Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!
7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
9 Han har frelst oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av,
10 og som nå er blitt åpenbart
ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
Han har gjort ende på døden
og ført liv og udødelighet
fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.
Luk 5,29-32
29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords.
30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»
31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.
32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
1 Sam 16,6-13
6 Da de så kom og han fikk se Eliab, sa han til seg selv: «Her foran Herren står nå hans salvede.»
7 Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.»
8 Da ropte Isai på Abinadab og lot ham tre fram for Samuel. Men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.»
9 Så lot Isai Sjamma tre fram; men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.»
10 Slik lot Isai de sju sønnene tre fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: « Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
11 Da spurte Samuel: «Var dette alle guttene dine?» «Nei», svarte Isai, «det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gjeter småfeet.» «Send bud etter ham!» sa Samuel. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
12 Så sendte Isai bud etter ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham! For han er det.»
13 Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David og var med ham siden. Så brøt Samuel opp og dro tilbake til Rama.
Apg 13,1-5
1 I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas og Simeon med tilnavnet Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, pleiebror til landsfyrsten Herodes, og dessuten Saulus.
2 En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.»
3 Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.
4 Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro til Selevkia og seilte derfra til Kypros.
5 De kom til Salamis, hvor de forkynte Guds ord i jødenes synagoger. Også Johannes var med dem som medhjelper.
Joh 3,26-30
26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.»
27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen.
28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.
29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt.
30 Han skal vokse, jeg skal avta.
Sal 66,1-6
1 Til korlederen. En sang. En salme.
Rop med jubel for Gud, hele jorden!
2 Spill og syng til ære for hans navn,
gi ham pris og ære!
3 Si til Gud: «Hvor skremmende dine gjerninger er!»
Fienden kryper for din store makt.
4 Hele jorden skal bøye seg for deg,
de skal spille for deg og lovsynge ditt navn.
5 Kom og se alt Gud har gjort,
skremmende er hans gjerninger blant mennesker.
6 Han gjorde sjø til tørt land,
gjennom elven gikk de til fots.
Derfor gleder vi oss over ham.
Jes 35,1-10
1 Ørken og tørt land skal glede seg,
ødemarken skal juble og blomstre.
Som liljen
2 skal den blomstre
og juble, ja, rope av fryd.
Libanons herlighet har den fått,
Karmels og Sarons glans.
De skal få se
Herrens herlighet,
vår Guds glans.
3 Styrk de slappe hender,
gjør de ustøe knærne sterke!
4 Si til de urolige hjerter:
Vær sterke, ikke redde!
Se, deres Gud!
Han kommer med hevn,
med gjengjeld fra Gud.
Selv kommer han og frelser dere.
5 Da skal blindes øyne åpnes
og døves ører lukkes opp.
6 Da skal den lamme springe som en hjort,
og den stummes tunge skal juble.
For vann bryter fram i ørkenen
og bekker i ødemarken.
7 Glødende sand blir til innsjø,
det tørste land til kilder med vann.
Sjakalers boplass blir et hvilested
hvor gresset gror mellom rør og siv.
8 Og der skal det være en vei,
Den hellige vei skal den kalles.
På den skal ingen uren ferdes.
Den skal være der for dem.
Ingen som går på veien,
selv ikke dårer, skal gå seg vill.
9 Men der skal det ikke være noen løve,
rovdyr skal ikke gå på den,
de skal ikke finnes mer.
Men de som er løst ut, skal gå der,
10 de som Herren har fridd ut,
skal vende tilbake.
De kommer til Sion med jubel,
med evig glede om sin panne.
Fryd og glede griper dem,
sorg og sukk må flykte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar