Dom 4,4-9
4 På den tiden var profetkvinnen
Debora, Lappidots kone, dommer i Israel.
5 Hun pleide å sitte
under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp
til henne for få dom i rettstvister.
6 Debora sendte
bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør
hva Herren, Israels Gud, befaler deg: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta
med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon.
7 Så skal jeg få
Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved
Kisjon-dalen. Jeg gir ham i dine hender.»
8 Barak sa til henne:
«Går du med, skal jeg gå. Men går du ikke med meg, går ikke jeg.»
9 Da sa hun: «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får
æren for den ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.»
Så dro Debora med Barak til Kedesj.
Jos 2,8-16
8 Før de hadde lagt seg til å
sove, kom Rahab opp på taket
9 og sa til dem: «Jeg vet at Herren
har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som
bor i landet, skjelver for dere.
10 For vi har hørt hvordan
Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva
dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og,
som dere slo med bann og utslettet.
11 Da vi hørte om det,
smeltet hjertet vårt bort, og vi mistet motet på grunn av dere. For Herren deres
Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede.
12 Sverg nå ved Herren at dere vil vise godhet mot min familie, siden
jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på
13 at dere
vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus få leve, og
berge livet vårt fra døden.»
14 Da svarte mennene:
«Med vårt eget liv skal vi stå inne for deres liv, så sant du ikke røper planene
våre. Når Herren gir oss landet, skal vi vise godhet og troskap mot deg.»
15 Så firte hun dem ned fra vinduet med et reip, for
huset hennes gikk i ett med bymuren, og hun bodde i muren.
16 Hun
sa til dem: «Dra opp i fjellet så dere ikke møter forfølgerne deres. Hold dere
skjult der i tre dager, til forfølgerne har vendt tilbake. Etterpå kan dere gå
dit dere skal.»
Kol 2,16-23
16 La da ingen dømme dere når
det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.
17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører
Kristus.
18 La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og
engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og
skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker,
19 og holder
ikke fast på ham som er hodet. Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir
støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud
vil.
20 Når dere med Kristus døde bort fra
grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere
etter slike bud som
21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»?
22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er
bare menneskers bud og lærdommer.
23 Slikt har riktignok ord på
seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og
mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre
kjøttet tilfreds.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar