Jes 2,1-5
1 Ordet som Jesaja, sønn av Amos,
så om Juda og Jerusalem:
2 I de
siste dager skal det skje
at Herrens tempelberg skal stå
urokkelig
som det høyeste av fjellene
og rage over
høydene.
Dit skal alle folkeslag
strømme.
3 Mange folk skal dra av sted og
si:
«Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
til Jakobs
Guds hus,
så han kan lære oss sine veier
og vi kan
ferdes på hans stier.
For lov skal gå ut fra Sion,
Herrens ord fra Jerusalem.»
4 Han skal dømme
mellom folkeslag
og skifte rett for mange folk.
De
skal smi sverdene om til plogskjær
og spydene til
vingårdskniver.
Folk skal ikke løfte sverd mot
folk,
ikke lenger læres opp til
krig.
5 Kom, Jakobs
hus,
la oss vandre i Herrens lys!
1 Kor 15,51-58
51 Se, jeg sier dere en
hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles,
52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal
lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.
53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det
dødelige må bli kledd i udødelighet.
54 Og når dette
forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i
udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:
Døden er
oppslukt, seieren vunnet.
55 Død,
hvor er din brodd?
Død, hvor er din
seier?
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er
loven.
57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus
Kristus!
58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig.
Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev
forgjeves.
Luk 7,11-17
11 Kort tid etter ga Jesus seg
på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med
ham.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til
graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et
stort følge fra byen.
13 Da Herren fikk se enken, fikk han
inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»
14 Så gikk han
bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann,
jeg sier deg: Stå opp!»
15 Da satte den døde seg opp og begynte å
tale, og Jesus ga ham til moren.
16 Alle ble grepet av ærefrykt,
og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har
gjestet sitt folk.»
17 Dette ordet om ham spredte seg i hele
Judea og området omkring.
Apg 9,36-43
36 I Jaffa bodde en kvinnelig
disippel som het Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de
fattige.
37 Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. De
hadde vasket henne og lagt henne i et rom ovenpå.
38 Lod ligger i
nærheten av Jaffa, og disiplene fikk høre at Peter oppholdt seg der. De sendte
da to menn av sted for å be ham komme til dem med en eneste gang.
39 Peter gjorde seg klar og ble med dem. Da han kom fram, førte de ham
ovenpå, der alle enkene samlet seg rundt ham. De gråt og viste fram kjortlene og
kappene Dorkas hadde sydd mens hun ennå var blant dem.
40 Peter
sendte alle ut, falt på kne og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa:
«Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, så på Peter og satte seg opp.
41 Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de
hellige og enkene og viste dem at hun levde.
42 Dette ble kjent
over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.
43 Peter ble
boende ganske lenge i Jaffa hos en garver som het Simon.
tirsdag 25. september 2012
fredag 21. september 2012
Dagens Bibelord
Mark 5,35-43
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Joh 11,30-46
30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham.
31 Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»
33 Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste,
34 og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de.
35 Jesus gråt.
36 «Se hvor glad han var i ham», sa jødene.
37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?»
38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen.
39 Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.»
40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
41 Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
42 Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»
43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»
45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
Joh 11,17-29
17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven.
18 Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.
21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.
22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»
23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus.
24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta.
25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»
29 Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.
Job 19,21-29
21 Spar meg, ja, spar meg, mine venner!
For Guds hånd har rørt ved meg.
22 Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør?
Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
om de ble ført inn i en bokrull,
24 formet med griffel av jern og med bly,
risset i stein for alltid!
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han stå fram i støvet.
26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
skal jeg se Gud.
27 Mine øyne ser,
det er jeg som får se ham,
ikke en fremmed.
Mitt indre fortæres av lengsel!
28 Dere sier: «La oss jage ham.
Årsaken finnes hos ham.»
29 Frykt heller selv for sverdet;
for sverdet brenner mot urett,
og dere skal få kjenne at det finnes en dom.
Joh 17,14-19
14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.
15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
16 De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.
17 Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
18 Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Joh 11,30-46
30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham.
31 Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»
33 Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste,
34 og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de.
35 Jesus gråt.
36 «Se hvor glad han var i ham», sa jødene.
37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?»
38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen.
39 Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.»
40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
41 Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
42 Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»
43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»
45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
Joh 11,17-29
17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven.
18 Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.
21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.
22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»
23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus.
24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta.
25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»
29 Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.
Job 19,21-29
21 Spar meg, ja, spar meg, mine venner!
For Guds hånd har rørt ved meg.
22 Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør?
Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?
23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
om de ble ført inn i en bokrull,
24 formet med griffel av jern og med bly,
risset i stein for alltid!
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han stå fram i støvet.
26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
skal jeg se Gud.
27 Mine øyne ser,
det er jeg som får se ham,
ikke en fremmed.
Mitt indre fortæres av lengsel!
28 Dere sier: «La oss jage ham.
Årsaken finnes hos ham.»
29 Frykt heller selv for sverdet;
for sverdet brenner mot urett,
og dere skal få kjenne at det finnes en dom.
Joh 17,14-19
14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.
15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
16 De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.
17 Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
18 Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.
søndag 16. september 2012
Vitnesbyrd
Vitnesbyrd
Mitt liv
som kristen.
Ole
Ljungberg
Jo da
jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er
født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at
jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte
på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var
medfødt.
Min mor
forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg
mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som
slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre
og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.
Da min
mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre
leste mye for oss, da vi var små.
Da jeg
ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der
hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg
hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken
Min
barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek
slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren
tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy
utenfor Kragerø.
Skolen
begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg
tredje
til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En
kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne
møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst
den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.
Niende
klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et
tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter
overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken
folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane
der min mor fikk seg jobb som lærerinne.
Vi
flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg
fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden
gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å
tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav
min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv
om jeg falt fra.
Militæret
kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble
avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og
dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det
viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.
Etter
militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før
jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens
jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store
kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så
vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.
Så ble
jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men
jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen
kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet
og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år,
etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.
Jeg
jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor
jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.
Etter et
par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store
magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved
fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en
nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på
intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått
blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde
jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen
lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten
henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort
Faren
min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen,
dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle
egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye
dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for
dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min
kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.
For ca
tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette
ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to
forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter
hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og
til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets
skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem
igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange
herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har
hjulpet meg dit jeg er i dag.
Jeg
bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond
Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i
Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen
”Halleluja
min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor
Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente
at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.
Jeg
startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner
og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik
Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så
jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til
høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en
videreføring av alfakurset.
Så jeg
vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører
bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og
Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.
Ole
Ljungberg
Dagens Bibelord
Sal 142,2-8
2 Jeg roper høyt til Herren.
Jeg ber til Herren om nåde.
3 Jeg øser ut min klage
og forteller ham om min nød.
4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
På veien der jeg går, setter de snarer.
5 Vend blikket mot høyre og se:
Ingen kjennes ved meg,
jeg har ikke noe sted å flykte,
ingen bryr seg om meg.
6 Herre, jeg roper til deg.
Jeg sier: Du er min tilflukt,
min del i de levendes land.
7 Hør når jeg roper,
for jeg er fattig og hjelpeløs!
Fri meg fra dem som jager meg,
de er for sterke.
8 Før meg ut av fengselet
så jeg kan prise ditt navn!
De rettferdige skal samle seg om meg,
for du gjør godt mot meg.
5 Mos 4,29-31
29 Men dersom dere søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.
30 I din nød, når alt dette rammer deg i dager som kommer, skal du vende om til Herren din Gud og lytte til hans røst.
31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med dine fedre, og som han bekreftet med ed.
Luk 10,38-42
38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham *i huset sitt.• 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Ordsp 2,1-8
1 Min sønn, om du tar imot mine ord
og gjemmer budene mine hos deg
2 så ditt øre lytter til visdom,
og du åpner hjertet for forstand,
3 ja, om du kaller på innsikt
og roper høyt etter forstand,
4 om du søker etter den som etter sølv,
leter som etter en skatt,
5 da skal du lære å frykte Herren,
finne ut hva det er å kjenne Gud.
6 For det er Herren som gir visdom;
kunnskap og forstand går ut fra hans munn.
7 Han samler opp klokskap til de rettskafne,
er et skjold for den som er hel i sin ferd.
8 Han verner rettens stier
og vokter veien hans trofaste går.
Matt 6,25-34
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke,
29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!
31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’
32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
2 Jeg roper høyt til Herren.
Jeg ber til Herren om nåde.
3 Jeg øser ut min klage
og forteller ham om min nød.
4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
På veien der jeg går, setter de snarer.
5 Vend blikket mot høyre og se:
Ingen kjennes ved meg,
jeg har ikke noe sted å flykte,
ingen bryr seg om meg.
6 Herre, jeg roper til deg.
Jeg sier: Du er min tilflukt,
min del i de levendes land.
7 Hør når jeg roper,
for jeg er fattig og hjelpeløs!
Fri meg fra dem som jager meg,
de er for sterke.
8 Før meg ut av fengselet
så jeg kan prise ditt navn!
De rettferdige skal samle seg om meg,
for du gjør godt mot meg.
5 Mos 4,29-31
29 Men dersom dere søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.
30 I din nød, når alt dette rammer deg i dager som kommer, skal du vende om til Herren din Gud og lytte til hans røst.
31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med dine fedre, og som han bekreftet med ed.
Luk 10,38-42
38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham *i huset sitt.• 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Ordsp 2,1-8
1 Min sønn, om du tar imot mine ord
og gjemmer budene mine hos deg
2 så ditt øre lytter til visdom,
og du åpner hjertet for forstand,
3 ja, om du kaller på innsikt
og roper høyt etter forstand,
4 om du søker etter den som etter sølv,
leter som etter en skatt,
5 da skal du lære å frykte Herren,
finne ut hva det er å kjenne Gud.
6 For det er Herren som gir visdom;
kunnskap og forstand går ut fra hans munn.
7 Han samler opp klokskap til de rettskafne,
er et skjold for den som er hel i sin ferd.
8 Han verner rettens stier
og vokter veien hans trofaste går.
Matt 6,25-34
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke,
29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!
31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’
32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
Dagens Bibelord
Matt 5,10-12
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Hebr 10,32-39
32 Men tenk nå tilbake på den første tiden, den gangen dere ble opplyst og siden holdt ut i de lidelsene dere måtte kjempe med.
33 Snart ble dere hånt og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme.
34 Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer.
35 Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
36 Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.
37 For ennå er det bare en kort stund,
så kommer han som skal komme,
og han skal ikke drøye.
38 Min rettferdige skal leve ved tro;
men trekker han seg unna,
har min sjel ingen glede i ham.
39 Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.
Matt 18,1-7
1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»
2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem
3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
7 Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
Rom 8,33-39
33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner.
34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
36 Som det står skrevet:
For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt,
39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Apg 7,59-8,3
59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.»
60 Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.
1 Saulus var enig i drapet på Stefanus. 1 Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.
2 Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham.
3 Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Hebr 10,32-39
32 Men tenk nå tilbake på den første tiden, den gangen dere ble opplyst og siden holdt ut i de lidelsene dere måtte kjempe med.
33 Snart ble dere hånt og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme.
34 Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer.
35 Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
36 Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.
37 For ennå er det bare en kort stund,
så kommer han som skal komme,
og han skal ikke drøye.
38 Min rettferdige skal leve ved tro;
men trekker han seg unna,
har min sjel ingen glede i ham.
39 Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.
Matt 18,1-7
1 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»
2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem
3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
6 Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.
7 Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
Rom 8,33-39
33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner.
34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
36 Som det står skrevet:
For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt,
39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Apg 7,59-8,3
59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.»
60 Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.
1 Saulus var enig i drapet på Stefanus. 1 Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.
2 Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham.
3 Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.
torsdag 6. september 2012
Dagens Bibelord
Sal 104,27-33
27 Alle venter på deg,
at du skal gi dem mat i rett tid.
28 Du gir, og de sanker,
du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel,
du tar livsånden fra dem, de dør
og blir til støv igjen.
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
du gjør jorden ny.
31 Måtte Herrens ære vare evig
og Herren glede seg over sine gjerninger!
32 Han ser på jorden, og den skjelver,
han rører ved fjellene, og de står i røyk.
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
spille for min Gud så lenge jeg er til.
27 Alle venter på deg,
at du skal gi dem mat i rett tid.
28 Du gir, og de sanker,
du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel,
du tar livsånden fra dem, de dør
og blir til støv igjen.
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
du gjør jorden ny.
31 Måtte Herrens ære vare evig
og Herren glede seg over sine gjerninger!
32 Han ser på jorden, og den skjelver,
han rører ved fjellene, og de står i røyk.
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
spille for min Gud så lenge jeg er til.
onsdag 5. september 2012
Dagens Bibelord
Kol 3,1-4
1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.
4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
Joh 17,9-13
9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.
10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem.
11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.
13 Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål.
1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.
4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
Joh 17,9-13
9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.
10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem.
11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.
13 Nå kommer jeg til deg. Men dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede i fullt mål.
mandag 3. september 2012
Dagens Bibelord
Sal 113,1-9
1 Halleluja!
Syng lovsang, Herrens tjenere,
pris Herrens navn!
2 Velsignet være Herrens navn,
fra nå og til evig tid!
3 Der sol går opp og sol går ned,
skal Herrens navn være lovet.
4 Herren er opphøyd over alle folkeslag,
hans herlighet er høyere enn himmelen.
5 Hvem er som Herren vår Gud,
han som troner i det høye
6 og ser i det dype
– hvem i himmelen, hvem på jorden?
7 Han reiser den svake opp av støvet
og løfter den fattige fra dyngen.
8 Han gir dem plass blant stormenn,
de store i sitt folk.
9 Den barnløse lar han bo i huset
som lykkelig mor til en barneflokk.
Halleluja!
Luk 17,7-10
7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’
8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’
9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt?
10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»
1 Halleluja!
Syng lovsang, Herrens tjenere,
pris Herrens navn!
2 Velsignet være Herrens navn,
fra nå og til evig tid!
3 Der sol går opp og sol går ned,
skal Herrens navn være lovet.
4 Herren er opphøyd over alle folkeslag,
hans herlighet er høyere enn himmelen.
5 Hvem er som Herren vår Gud,
han som troner i det høye
6 og ser i det dype
– hvem i himmelen, hvem på jorden?
7 Han reiser den svake opp av støvet
og løfter den fattige fra dyngen.
8 Han gir dem plass blant stormenn,
de store i sitt folk.
9 Den barnløse lar han bo i huset
som lykkelig mor til en barneflokk.
Halleluja!
Luk 17,7-10
7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’
8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’
9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt?
10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»
lørdag 1. september 2012
Dagens Bibelord
Jes 27,2-6
2 Den dagen skal de si:
Syng om den herlige vingården!
3 Jeg, Herren, vokter den
og vanner den til alle tider.
Jeg vokter den dag og natt
så ingen skal skade den.
4 Harm er jeg ikke,
men om den gir meg torn og tistel,
vil jeg gå til strid
og brenne opp alt sammen,
5 om den ikke søker vern hos meg
og slutter fred,
ja, slutter fred med meg. 5
6 I dager som kommer, skal Jakob slå rot,
Israel skal vokse og blomstre
og fylle jorden med grøde.
1 Pet 4,7-11
7 Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be.
8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.
9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.
Luk 12,41-48
41 Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?»
42 Herren svarte:
«Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid?
43 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!
44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.
45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full.
46 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro.
47 En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag.
48 Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.
Apg 6,1-7
1 På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.
2 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene.
3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven.
4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»
5 Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. 6 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
Matt 25,14-30
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
2 Den dagen skal de si:
Syng om den herlige vingården!
3 Jeg, Herren, vokter den
og vanner den til alle tider.
Jeg vokter den dag og natt
så ingen skal skade den.
4 Harm er jeg ikke,
men om den gir meg torn og tistel,
vil jeg gå til strid
og brenne opp alt sammen,
5 om den ikke søker vern hos meg
og slutter fred,
ja, slutter fred med meg. 5
6 I dager som kommer, skal Jakob slå rot,
Israel skal vokse og blomstre
og fylle jorden med grøde.
1 Pet 4,7-11
7 Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be.
8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.
9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.
11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.
Luk 12,41-48
41 Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?»
42 Herren svarte:
«Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid?
43 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!
44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.
45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full.
46 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro.
47 En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag.
48 Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.
Apg 6,1-7
1 På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen.
2 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene.
3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven.
4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»
5 Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. 6 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
Matt 25,14-30
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
Dagens Bibelord
Rom 8,19-23
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
Matt 20,1-16
1 For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin.
2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården.
3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget.
4 Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’
5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme.
6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’
7 ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’
9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver.
10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar.
11 De tok imot den, men murret mot jordeieren
12 og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’
13 Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg.
15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ 16 Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
al 100,1-5
1 En takkesalme.
Rop med jubel for Herren, all jorden!
2 Tjen Herren med glede,
kom fram for ham med jubel!
3 Kjenn at Herren er Gud!
Han har skapt oss, vi er hans,
vi er hans folk og den flokken han gjeter.
4 Kom gjennom portene hans med takkesang,
inn i forgårdene med lovsang!
Lov ham, velsign hans navn!
5 Herren er god, evig er hans miskunn,
hans trofasthet varer fra slekt til slekt.
Matt 14,1-12
1 På den tiden fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus.
2 Han sa da til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike krefter i ham.»
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip.
4 For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne.»
5 Herodes ville gjerne ha drept ham, men var redd folket, for de mente at Johannes var en profet.
6 Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias' datter for gjestene. Herodes ble så betatt
7 at han med ed lovet å gi henne hva hun så ba om.
8 Da fikk moren henne til å si: «Gi meg døperen Johannes' hode på et fat.»
9 Kongen ble bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, befalte han at hun skulle få det,
10 og han lot Johannes bli halshugget i fengselet.
11 Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
12 Men disiplene hans kom og hentet liket og gravla det. Så gikk de til Jesus og fortalte hva som hadde hendt.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
Matt 20,1-16
1 For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin.
2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården.
3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget.
4 Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’
5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme.
6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’
7 ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’
9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver.
10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar.
11 De tok imot den, men murret mot jordeieren
12 og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’
13 Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg.
15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ 16 Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
al 100,1-5
1 En takkesalme.
Rop med jubel for Herren, all jorden!
2 Tjen Herren med glede,
kom fram for ham med jubel!
3 Kjenn at Herren er Gud!
Han har skapt oss, vi er hans,
vi er hans folk og den flokken han gjeter.
4 Kom gjennom portene hans med takkesang,
inn i forgårdene med lovsang!
Lov ham, velsign hans navn!
5 Herren er god, evig er hans miskunn,
hans trofasthet varer fra slekt til slekt.
Matt 14,1-12
1 På den tiden fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus.
2 Han sa da til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike krefter i ham.»
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip.
4 For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne.»
5 Herodes ville gjerne ha drept ham, men var redd folket, for de mente at Johannes var en profet.
6 Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias' datter for gjestene. Herodes ble så betatt
7 at han med ed lovet å gi henne hva hun så ba om.
8 Da fikk moren henne til å si: «Gi meg døperen Johannes' hode på et fat.»
9 Kongen ble bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, befalte han at hun skulle få det,
10 og han lot Johannes bli halshugget i fengselet.
11 Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
12 Men disiplene hans kom og hentet liket og gravla det. Så gikk de til Jesus og fortalte hva som hadde hendt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)