Mark 5,35-43
35 Mens han ennå talte, kom
det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr
du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til
synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen
andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da
de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og
jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og
gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av
ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med
ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og
sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og
de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at
ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Joh 11,30-46
30 Jesus var ennå ikke kommet
inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham.
31 Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått
reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til
graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus
var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du
vært her, ville ikke broren min vært død.»
33 Da Jesus så at både
hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt
innerste,
34 og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og
se», sa de.
35 Jesus gråt.
36 «Se hvor glad han
var i ham», sa jødene.
37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som
åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?»
38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og
det lå en stein foran åpningen.
39 Jesus sier: «Ta steinen bort!»
«Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget
fire dager i graven.»
40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke
at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
41 Så tok de bort
steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du
har hørt meg.
42 Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier
dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt
meg.»
43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom
ut!»
44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og
med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham
gå!»
45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett
det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
46 Men noen gikk til
fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
Joh 11,17-29
17 Da Jesus kom fram, fikk han
vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven.
18 Betania
ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,
19 og
mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over
broren.
20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham.
Maria ble sittende hjemme.
21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde
du vært her, var ikke broren min død.
22 Men også nå vet jeg at
alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»
23 «Din bror skal stå
opp», sier Jesus.
24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen
på den siste dag», sier Marta.
25 Jesus sier til henne: «Jeg er
oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror
du dette?»
27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias,
Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
28 Da hun
hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til
henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»
29 Da Maria hørte
det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.
Job 19,21-29
21 Spar meg, ja, spar meg,
mine venner!
For Guds hånd har rørt ved
meg.
22 Hvorfor jager dere meg slik også Gud
gjør?
Blir dere aldri mette av mitt
kjøtt?
23 Om bare mine ord ble
skrevet ned,
om de ble ført inn i en
bokrull,
24 formet med griffel av jern og
med bly,
risset i stein for alltid!
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han
stå fram i støvet.
26 Når huden er revet av
meg og kjøttet er borte,
skal jeg se
Gud.
27 Mine øyne ser,
det er
jeg som får se ham,
ikke en fremmed.
Mitt indre
fortæres av lengsel!
28 Dere sier: «La oss
jage ham.
Årsaken finnes hos ham.»
29 Frykt heller selv for sverdet;
for sverdet brenner mot
urett,
og dere skal få kjenne at det finnes en dom.
Joh 17,14-19
14 Jeg har gitt dem ditt ord.
Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg
er av verden.
15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden,
men at du skal bevare dem fra det onde.
16 De er ikke av verden,
slik jeg ikke er av verden.
17 Hellige dem i sannheten, ditt ord
er sannhet.
18 Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem
til verden. 19 Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges
i sannheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar