2 Mos 12,21-23
21 Da kalte Moses sammen
alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og
slakt påskelammet!
22 Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i
blodet i skålen og stryke noe av blodet fra skålen på bjelken over døren og på
de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om
morgenen.
23 For Herren skal dra gjennom landet for å slå
egypterne. Og når han ser blodet på bjelken og de to dørstolpene, skal han gå
forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset for å slå dere.
Åp 5,6-9
6 Og jeg så et lam som sto midt på
tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som
lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder
som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammet kom og tok imot
bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned
for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de
helliges bønner.
9 De sang en ny sang:
Verdig er du
til å ta imot boken
og bryte seglene på den.
For du
ble slaktet,
og med ditt blod har du frikjøpt for
Gud
mennesker av alle stammer og tungemål,
av alle
folk og nasjoner.
Matt 3,13-17
13 Da kom Jesus fra Galilea
til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham.
14 Men Johannes
ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til
meg?»
15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å
oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.
16 Da
Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg,
og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.
17 Og det lød
en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Jes 42,1-7
1 Se, min tjener, som jeg
støtter,
min utvalgte, i ham har jeg min glede.
Jeg
har lagt min Ånd på ham,
han skal føre retten ut til
folkeslagene.
2 Han skriker ikke og roper
ikke,
hans røst høres ikke i gatene.
3 Han bryter ikke et knekket siv
og slukker ikke en rykende
veke.
Med troskap skal han føre retten
ut.
4 Han skal ikke slukne og ikke
knekkes
før han har satt retten igjennom på
jorden.
Fjerne kyster venter på hans
lov.
5 Så sier Gud
Herren,
som skapte himmelen og spente den ut,
som
bredte ut jorden og alt som spirer der,
som gir pust til folket på
jorden
og ånd til dem som ferdes der:
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
og grepet din
hånd.
Jeg har formet deg
og gjort deg til en pakt for
folket,
til et lys for folkeslagene
7 for å åpne blindes øyne
og føre fanger ut av
fengselet,
dem som sitter i mørke,
ut fra fangehullet.
Jes 49,1-6
1 Hør på meg, dere
kyster,
lytt, dere folk fra det fjerne!
Herren kalte
meg før jeg ble født,
fra jeg var i mors liv, har han husket mitt
navn.
2 Han gjorde min munn til et kvast
sverd,
i skyggen av sin hånd skjulte han meg.
Han
gjorde meg til en spiss pil,
i sitt kogger gjemte han
meg.
3 Han sa til meg:
«Du er
min tjener, Israel,
på deg vil jeg vise min
herlighet.»
4 Men jeg
sa:
«Forgjeves har jeg slitt,
all min kraft har jeg
brukt
på tomhet og vind.
Min rett er likevel hos
Herren,
min lønn er hos min Gud.»
5 «Og nå», sier Herren,
som fra jeg var i mors
liv
har formet meg til sin tjener
for å føre Jakob
tilbake til ham
så Israel kan samles hos ham
– jeg er
æret i Herrens øyne,
min Gud er min styrke
–
6 han sier:
«Det er for lite
at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs
stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør
deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens
ende.» 6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar