Apg 4,31-35
31 Da de hadde bedt, skalv
stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord
med frimodighet.
32 Alle de troende var ett i hjerte
og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles.
33 Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var
stått opp, og stor nåde var over dem alle.
34 Ingen av dem led
nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene
35 og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han
trengte.
fredag 26. april 2013
torsdag 25. april 2013
Dagens Bibelord
2 Kor 5,1-10
1 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.
2 Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig.
3 For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne.
4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.
5 Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7 For vi vandrer i tro, uten å se.
8 Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.
9 Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.
10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.
1 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.
2 Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig.
3 For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne.
4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.
5 Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7 For vi vandrer i tro, uten å se.
8 Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren.
9 Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.
10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.
onsdag 24. april 2013
Dagens Bibelord
Mark 13,1-6
1 Da Jesus var på vei ut fra tempelet, sa en av disiplene til ham: «Se, Mester! For noen steiner og for noen byggverk!»
2 Han svarte: «Ja, ser du disse storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»
3 Da han satt på Oljeberget rett overfor tempelet og Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene med ham, spurte de ham:
4 «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal fullbyrdes?»
5 Jesus begynte da med å si: «Pass på at ikke noen fører dere vill!
6 Mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg!’ Og de skal villede mange.
1 Da Jesus var på vei ut fra tempelet, sa en av disiplene til ham: «Se, Mester! For noen steiner og for noen byggverk!»
2 Han svarte: «Ja, ser du disse storslåtte bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»
3 Da han satt på Oljeberget rett overfor tempelet og Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene med ham, spurte de ham:
4 «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal fullbyrdes?»
5 Jesus begynte da med å si: «Pass på at ikke noen fører dere vill!
6 Mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg!’ Og de skal villede mange.
tirsdag 23. april 2013
Vitnesbyrd
Mitt liv
som kristen.
Ole
Ljungberg
Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.
Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.
Da min
mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre
leste mye for oss, da vi var små.
Da jeg
ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der
hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg
hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken
Min
barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek
slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren
tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy
utenfor Kragerø.
Skolen
begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg
tredje
til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En
kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne
møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst
den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.
Niende
klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et
tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter
overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken
folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane
der min mor fikk seg jobb som lærerinne.
Vi
flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg
fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden
gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å
tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav
min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv
om jeg falt fra.
Militæret
kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble
avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og
dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det
viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.
Etter
militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før
jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens
jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store
kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så
vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.
Så ble
jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men
jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen
kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet
og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år,
etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.
Jeg
jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor
jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.
Etter et
par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store
magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved
fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en
nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på
intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått
blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde
jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen
lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten
henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort
Faren
min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen,
dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle
egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye
dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for
dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min
kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.
For ca
tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette
ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to
forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter
hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og
til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets
skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem
igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange
herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har
hjulpet meg dit jeg er i dag.
Jeg
bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond
Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i
Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen
”Halleluja
min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor
Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente
at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.
Jeg
startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner
og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik
Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så
jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til
høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en
videreføring av alfakurset.
Så jeg
vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører
bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og
Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.
Ole
Ljungberg
Dagens Bibelord
Luk 13,18-21
18 Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med?
19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og
himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
20 Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?
21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
18 Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med?
19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og
himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
20 Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?
21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
mandag 22. april 2013
Dagens Bibelord
Joh 16,16-22
16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’?
18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?
20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Apg 8,26-39
26 En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning.
27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe.
28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.
29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.»
30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»
31 «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:
Lik en sau som føres bort for å slaktes,
lik et lam som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.
34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»
35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.
36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?»
37 *Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»•
38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.
39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.
16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.»
17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’?
18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.»
19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?
20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Apg 8,26-39
26 En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning.
27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe.
28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.
29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.»
30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»
31 «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:
Lik en sau som føres bort for å slaktes,
lik et lam som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.
34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»
35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.
36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?»
37 *Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»•
38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.
39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.
fredag 19. april 2013
Dagens Bibelord
Hebr 6,17-20
17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.
18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.
19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,
20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.
18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.
19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,
20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
torsdag 18. april 2013
Dagens Bibelord
Jes 43,16-21
16 Så sier Herren,
han som gjorde vei gjennom sjøen,
en sti i det veldige vannet,
17 som førte vogner og hester,
hær og høvdinger uti.
Der ble de liggende og reiste seg aldri,
de sluknet som når en veke slukke
18 Dere skal ikke minnes de første ting,
ikke tenke på det som hendte før.
19 Se, jeg gjør noe nytt.
Nå spirer det fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ørkenen,
elver i ødemarken.
20 Ville dyr skal ære meg,
sjakaler og strutser.
For jeg gir vann i ørkenen
og elver i ødemarken
så mitt utvalgte folk kan få drikke.
21 Mitt folk, som jeg har formet,
skal forkynne min pris.
16 Så sier Herren,
han som gjorde vei gjennom sjøen,
en sti i det veldige vannet,
17 som førte vogner og hester,
hær og høvdinger uti.
Der ble de liggende og reiste seg aldri,
de sluknet som når en veke slukke
18 Dere skal ikke minnes de første ting,
ikke tenke på det som hendte før.
19 Se, jeg gjør noe nytt.
Nå spirer det fram.
Merker dere det ikke?
Ja, jeg legger vei i ørkenen,
elver i ødemarken.
20 Ville dyr skal ære meg,
sjakaler og strutser.
For jeg gir vann i ørkenen
og elver i ødemarken
så mitt utvalgte folk kan få drikke.
21 Mitt folk, som jeg har formet,
skal forkynne min pris.
tirsdag 16. april 2013
Dagens Bibelord
Rom 5,1-8
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Sal 28,6-9
6 Velsignet er Herren,
for han hører min bønn!
7 Herren er mitt vern og mitt skjold,
mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp.
Hjertet jublet, med sang vil jeg prise ham.
8 Herren er et vern for sitt folk,
en tilflukt som berger den han har salvet.
9 Frels ditt folk og velsign din eiendom!
Vær du deres hyrde
og bær dem alltid!
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Sal 28,6-9
6 Velsignet er Herren,
for han hører min bønn!
7 Herren er mitt vern og mitt skjold,
mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp.
Hjertet jublet, med sang vil jeg prise ham.
8 Herren er et vern for sitt folk,
en tilflukt som berger den han har salvet.
9 Frels ditt folk og velsign din eiendom!
Vær du deres hyrde
og bær dem alltid!
lørdag 13. april 2013
Dagens Bibelord
Jes 63,10-15
10 Men de var trassige
og gjorde hans hellige Ånd sorg.
Så ble han en fiende for dem,
han kjempet selv imot dem.
11 Da tenkte folket på gamle dager, på Moses.
Hvor er han som førte
en gjeter for småfeet sitt
opp fra vannet?
Hvor er han som ga
sin hellige Ånd i hans indre,
12 han som lot sin herlige arm
gå fram på høyre side av Moses,
han som kløvde vannet foran dem
for å skape seg et evig navn,
13 han som lot dem gå gjennom dypene
som hesten gjennom ørkenen?
De snublet ikke.
14 Lik buskap som går ned i dalen,
førte Herrens ånd dem til hvile.
Slik ledet du ditt folk
for å skape deg et herlig navn.
15 Se ned fra himmelen,
fra din hellige, herlige bolig!
Hvor er din lidenskap og din styrke?
Ditt dirrende hjerte og din barmhjertighet
holder seg tilbake for meg.
10 Men de var trassige
og gjorde hans hellige Ånd sorg.
Så ble han en fiende for dem,
han kjempet selv imot dem.
11 Da tenkte folket på gamle dager, på Moses.
Hvor er han som førte
en gjeter for småfeet sitt
opp fra vannet?
Hvor er han som ga
sin hellige Ånd i hans indre,
12 han som lot sin herlige arm
gå fram på høyre side av Moses,
han som kløvde vannet foran dem
for å skape seg et evig navn,
13 han som lot dem gå gjennom dypene
som hesten gjennom ørkenen?
De snublet ikke.
14 Lik buskap som går ned i dalen,
førte Herrens ånd dem til hvile.
Slik ledet du ditt folk
for å skape deg et herlig navn.
15 Se ned fra himmelen,
fra din hellige, herlige bolig!
Hvor er din lidenskap og din styrke?
Ditt dirrende hjerte og din barmhjertighet
holder seg tilbake for meg.
fredag 12. april 2013
Dagens Bibelord
Hebr 13,20-21
20 Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde,
21 må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.
1 Pet 2,21-25
21 Det var jo dette dere ble kalt til.
For Kristus led for dere
og etterlot dere et eksempel,
for at dere skulle følge i hans spor.
22 Han gjorde ingen synd,
og det fantes ikke svik i hans munn.
23 Han svarte ikke med hån når han ble hånt,
han truet ikke når han led,
men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
24 På sin egen kropp bar han
våre synder opp på treet,
så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår ble dere helbredet.
25 Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
men nå har dere vendt om til ham
som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.
Esek 34,11-16
11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem.
12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen.
13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet.
14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel.
15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud.
16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.
20 Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde,
21 må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.
1 Pet 2,21-25
21 Det var jo dette dere ble kalt til.
For Kristus led for dere
og etterlot dere et eksempel,
for at dere skulle følge i hans spor.
22 Han gjorde ingen synd,
og det fantes ikke svik i hans munn.
23 Han svarte ikke med hån når han ble hånt,
han truet ikke når han led,
men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
24 På sin egen kropp bar han
våre synder opp på treet,
så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår ble dere helbredet.
25 Dere var lik sauer som hadde gått seg vill,
men nå har dere vendt om til ham
som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.
Esek 34,11-16
11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem.
12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen.
13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet.
14 På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel.
15 Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud.
16 Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.
tirsdag 9. april 2013
Dagens Bibelord
Joh 10,11-18
11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
12 Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.
13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.
14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
1 Pet 1,18-23
18 Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull
dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene,
19 det var med Kristi dyrebare blod,
blodet av et lam uten feil og lyte.
20 Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt,
og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende.
21 Ved ham er dere kommet til tro på Gud,
som reiste Kristus opp fra de døde og ga ham herlighet.
Derfor er deres tro også håp til Gud.
22 Ved å lyde sannheten har dere renset sjelen så dere kan leve i oppriktig søskenkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte!
23 For dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir.
Joh 20,24-31
24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.
25 «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas.
29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» 30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.gjengelig, ved Guds levende ord som er og blir.
Luk 24,13-35
13 Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,
14 og de snakket om alt det som var skjedd.
15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.
17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,
18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»
19 «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.
20 Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.
21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.
22 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges,
23 men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24 Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
25 Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
28 De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.
29 Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.
30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.
31 Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33 Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,
34 og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»
35 Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
1 Kor 15,12-21
12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. 20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
12 Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.
13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.
14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
1 Pet 1,18-23
18 Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull
dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene,
19 det var med Kristi dyrebare blod,
blodet av et lam uten feil og lyte.
20 Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt,
og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende.
21 Ved ham er dere kommet til tro på Gud,
som reiste Kristus opp fra de døde og ga ham herlighet.
Derfor er deres tro også håp til Gud.
22 Ved å lyde sannheten har dere renset sjelen så dere kan leve i oppriktig søskenkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte!
23 For dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir.
Joh 20,24-31
24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.
25 «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas.
29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» 30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.gjengelig, ved Guds levende ord som er og blir.
Luk 24,13-35
13 Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,
14 og de snakket om alt det som var skjedd.
15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.
17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,
18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»
19 «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.
20 Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.
21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.
22 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges,
23 men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24 Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
25 Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
28 De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.
29 Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.
30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.
31 Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33 Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,
34 og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»
35 Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
1 Kor 15,12-21
12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. 20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
fredag 5. april 2013
Dagens Bibelord
1 Kor 15,12-21
12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. 20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. 20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
mandag 1. april 2013
Dagens Bibelord
Joh 13,1-17
1 Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.
3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.
5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet.
6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»
7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
8 «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus.
9 Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!»
10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.»
11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
17 Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Joh 13,30-38
30 Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham.
32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart.
33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
36 Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.»
37 «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38 Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Joh 12,27-33
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme.
28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»
30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.
31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
Matt 21,33-46
33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste ut av landet.
34 Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til bøndene for å få avlingen sin.
35 Men de grep tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Siden sendte han andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’
38 Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’
39 Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.
40 Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene?»
41 De svarte: «Disse onde menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir ham frukten til rett tid.»
42 Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene:
Steinen som bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.
Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.
44 Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»
45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til.
46 De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.
Joh 12,1-13
1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2 Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham.
3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:
5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også.
11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Rom 5,18-21
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Matt 26,6-13
6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,
7 kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.
8 Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.
9 «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.»
10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.
13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
2 Kor 5,18-21
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.
19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
1 Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.
3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.
5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet.
6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»
7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
8 «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus.
9 Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!»
10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.»
11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
17 Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Joh 13,30-38
30 Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham.
32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart.
33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
36 Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.»
37 «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38 Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Joh 12,27-33
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme.
28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»
30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.
31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
Matt 21,33-46
33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste ut av landet.
34 Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til bøndene for å få avlingen sin.
35 Men de grep tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje.
36 Siden sendte han andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’
38 Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’
39 Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.
40 Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene?»
41 De svarte: «Disse onde menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir ham frukten til rett tid.»
42 Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene:
Steinen som bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.
Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.
44 Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»
45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til.
46 De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.
Joh 12,1-13
1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2 Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham.
3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften.
4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:
5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også.
11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Rom 5,18-21
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Matt 26,6-13
6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,
7 kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.
8 Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.
9 «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.»
10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.
13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
2 Kor 5,18-21
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.
19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
Dagens Bibelord
Luk 22,39-23,46
39 Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham.
40 Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!»
41 Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42 «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»
43 *Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44 Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.•
45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.
46 «Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»
47 Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
49 De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?»
50 Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret.
51 Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham.
52 Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver.
53 Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.»
54 De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak.
55 Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.
56 En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.»
57 Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»
58 Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke», svarte Peter.
59 Men en times tid senere var det enda en som slo fast: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.»
60 Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen.
61 Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»
62 Og han gikk ut og gråt bittert.
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham.
64 De dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg?»
65 Også på mange andre måter spottet de ham.
66 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet,
67 og de sa: «Er du Messias, så si oss det.» Men han svarte: «Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg,
68 og hvis jeg spør, vil dere ikke svare.
69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»
70 Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»
71 Da sa de: «Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»
1 Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus.
2 Der begynte de å anklage ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.»
3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus.
4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»
5 Men de sto på sitt og sa: «Han hisser opp folket i hele Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit.»
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer,
7 og da han fikk vite at han hørte inn under domsmakten til Herodes, sendte han Jesus over til ham, for også Herodes var i Jerusalem i de dagene.
8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn.
9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord.
10 Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham.
11 Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus.
12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
13 Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket
14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
16 Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.»
17 *Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.•
18 Da ropte de alle som en: «Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!»
19 – Barab
bas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord.
20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.
21 Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»
22 For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.»
23 Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket.
24 Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde.
25 Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje.
26 Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.
27 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham.
28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29 For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’
30 Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’
31 For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?»
32 Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham.
33 Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre.
34 *Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»• Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.
35 Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst», sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!»
36 Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham
37 og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!»
38 For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»
39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!»
40 Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg?
41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.»
42 Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»
43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
44 Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time,
45 for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten,
46 og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.
39 Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham.
40 Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!»
41 Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42 «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»
43 *Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44 Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden.•
45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.
46 «Hvordan kan dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»
47 Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
49 De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?»
50 Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret.
51 Men Jesus sa: «La det være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham.
52 Så sa Jesus til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver.
53 Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten.»
54 De grep ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak.
55 Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.
56 En tjenestejente fikk se ham der han satt i lysskjæret. Hun stirret på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.»
57 Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»
58 Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke», svarte Peter.
59 Men en times tid senere var det enda en som slo fast: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.»
60 Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, før han hadde talt ut, gol hanen.
61 Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»
62 Og han gikk ut og gråt bittert.
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, hånte ham og slo ham.
64 De dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet! Hvem var det som slo deg?»
65 Også på mange andre måter spottet de ham.
66 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen; både overprester og skriftlærde var der. Jesus ble ført fram for Rådet,
67 og de sa: «Er du Messias, så si oss det.» Men han svarte: «Hvis jeg sier det til dere, vil dere ikke tro meg,
68 og hvis jeg spør, vil dere ikke svare.
69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»
70 Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»
71 Da sa de: «Hva skal vi nå med vitneutsagn? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»
1 Hele forsamlingen brøt nå opp og førte ham til Pilatus.
2 Der begynte de å anklage ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt på avveier: Han vil hindre at vi betaler skatt til keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, altså konge.»
3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus.
4 Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»
5 Men de sto på sitt og sa: «Han hisser opp folket i hele Judea med sin lære. Han begynte i Galilea og er kommet helt hit.»
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer,
7 og da han fikk vite at han hørte inn under domsmakten til Herodes, sendte han Jesus over til ham, for også Herodes var i Jerusalem i de dagene.
8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn.
9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord.
10 Overprestene og de skriftlærde sto der også og kom med sterke anklager mot ham.
11 Herodes viste ham forakt og hånte ham sammen med soldatene sine. Han la en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus.
12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
13 Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket
14 og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
16 Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.»
17 *Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.•
18 Da ropte de alle som en: «Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!»
19 – Barab
bas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord.
20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.
21 Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»
22 For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.»
23 Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket.
24 Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde.
25 Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje.
26 Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.
27 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham.
28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29 For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’
30 Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’
31 For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?»
32 Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham.
33 Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre.
34 *Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»• Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.
35 Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst», sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!»
36 Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham
37 og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!»
38 For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»
39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!»
40 Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg?
41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.»
42 Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»
43 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
44 Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time,
45 for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten,
46 og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.
Dagens Bibelord
Joh 18,33-37
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
Joh 20,1-10
1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.
2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.
5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.
6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,
7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.
8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Disiplene gikk så hjem.
Luk 23,50-56
50 Nå var det en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann,
51 som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme.
52 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.
53 Og Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og som det ennå ikke var lagt noen i.
54 Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte.
55 De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der.
56 Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
Joh 20,1-10
1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.
2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.
5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.
6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,
7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.
8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Disiplene gikk så hjem.
Luk 23,50-56
50 Nå var det en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann,
51 som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme.
52 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.
53 Og Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og som det ennå ikke var lagt noen i.
54 Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte.
55 De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der.
56 Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
Abonner på:
Innlegg (Atom)