Dagens Bibelord

Joh 13,1-17
1 Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.         
2 De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. 
3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. 
4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. 
5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. 
6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» 
7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» 
8 «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. 
9 Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» 
10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» 
11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»         
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? 
13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. 
14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. 
15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. 
16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. 
17 Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

 Joh 13,30-38
30 Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. 
31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. 
32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart. 
33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 
 35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» 
36 Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.» 
37 «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.» 
38 Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.

 Joh 12,27-33
27  Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 
28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
         
29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 
30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 
31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 
32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 
33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

 Matt 21,33-46
33 Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste ut av landet.
         
34 Da det nærmet seg innhøstingstiden, sendte han tjenerne sine til bøndene for å få avlingen sin. 
35 Men de grep tjenerne og skamslo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje. 
36 Siden sendte han andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem. 
37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’ 
38 Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’ 
39 Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.
         
40 Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vinbøndene?» 
41 De svarte: «Disse onde menneskene skal han gi en ond død og forpakte bort vingården til andre, som gir ham frukten til rett tid.»
         
42 Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene:
           Steinen som bygningsmennene vraket,
           er blitt hjørnestein.
           Dette er Herrens eget verk,
           underfullt er det i våre øyne.
 
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket. 
44 Den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»
         
45 Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, skjønte de at det var dem han siktet til. 
46 De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.

 Joh 12,1-13
1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 
2 Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. 
3 Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. 
4 Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: 
5 «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» 
6 Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. 
7 Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. 
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
         
9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. 
10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. 
11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. 
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 
13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!

 Rom 5,18-21
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige. 
20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 
21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

 Matt 26,6-13
6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 
7 kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 
8 Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 
9 «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 
10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 
12 Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 
13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

 2 Kor 5,18-21
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. 
19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. 
20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! 
21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.