17 Mai

17. mai (grunnlovsdag)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Fra feiringen av grunnlovsdagen i Oslo 17. mai (syttende mai) 2005. Barnetoget i hovedstaden, som består av festkledte elever fra byens skoler, med skolekorps og andre korps fra kommunen, marsjerer over Slottsplassen der kongefamilien hilser fra Slottsbalkongen. Mange voksne pynter seg i bunad denne dagen.

Fra barnetoget i Oslo 17. mai 2010

Den 17. mai er Norges nasjonaldag. Denne dagen i 1814 ble medlemmene av Riksforsamlingen på Eidsvoll enige om den endelige versjonen av landets grunnlov. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Grunnloven er i teksten datert 17. mai, men ble først signert og beseglet dagen etter, den 18. mai.
Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom Mossekonvensjonen. Denne avtalen innebar at Norge godtok en personalunion med Sverige, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten.

17. mai er en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog.