Dagens Bibelord

Sal 139,13-18
13 For du har skapt mine nyrer,
          du har vevd meg i mors liv.
         
    14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
          Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
         
    15 Knoklene mine var ikke skjult for deg
          da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
         
    16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.
          Alle dager er skrevet opp i din bok,
          de fikk form før én av dem var kommet.
         
    17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
          summen av dem er ufattelig!
         
    18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,
          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

 Jes 46,1-5
1 Bel kneler, og Nebo faller,
          bildene dere bar på,
          løftes opp og lastes på trette dyr og fe.
         
    2 De faller og kneler, alle sammen.
          De kan ikke berge lasten,
          og selv må de gå i fangenskap.
       
         
    3 Hør på meg, du Jakobs hus,
          alt som er igjen av Israels hus,
          dere som ble løftet opp helt fra fødselen,
          som ble båret helt fra mors liv:
         
    4 Jeg er Han, helt til dere blir gamle,
          jeg vil bære helt til håret er grått.
          Jeg har alt gjort det.
          Jeg løfter, jeg bærer og berger.
         
    5 Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?
          Hvilken lignelse vil dere bruke
          for å sammenligne oss?

 4 Mos 11,10-23
10 Moses hørte folket jamre seg, den ene familien etter den andre, hver fra inngangen til sitt eget telt. Da flammet Herrens vrede kraftig opp. Moses syntes det var ille. 
 11 Moses sa til Herren: Hvorfor gjør du din tjener så ondt? Hvorfor finner jeg ikke nåde for dine øyne? Du legger byrden av hele folket på meg! 
12 Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født det, siden du sier: Bær det ved brystet, slik en amme bærer et spedbarn, helt fram til landet du med ed har lovet fedrene deres! 
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til hele dette folket når de jamrer seg og sier til meg: «Gi oss kjøtt å spise!» 
14 Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene. Det er for tungt for meg. 
15 Er det slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller med en gang, så sant jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg slippe å se min egen ulykke!         
16 Da sa Herren til Moses: Samle sammen for meg sytti mann av Israels eldste, de du vet er eldste og tilsynsmenn i folket. Ta dem med til telthelligdommen og la dem stille seg der sammen med deg. 
17 Jeg skal komme ned og snakke med deg der. Jeg skal ta av den ånden som er over deg, og legge over på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, så du slipper å bære den alene. 
18 Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For Herren har hørt at dere har jamret og sagt: «Hvem kan gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt. 
19 Ikke én dag skal dere spise det, og ikke to, ikke fem dager eller ti dager eller tjue dager, 
20 men en hel måned, helt til det kommer ut av neseborene på dere og byr dere imot. For dere forkastet Herren som er midt iblant dere. Dere jamret dere for hans ansikt og sa: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»         
21 Da sa Moses: «Det folket jeg har med meg, teller 600 000 mann til fots. Og så sier du: Jeg skal gi dem kjøtt så de kan spise en hel måned. 
22 Skal vi slakte så mye småfe og storfe at det blir nok til dem? Eller skal vi samle all fisken i havet, så de får nok?»         
23 Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for svak? Nå skal du se om det går som jeg har sagt, eller ikke.»