Joh 12,20-26
20 Det var noen grekere blant
dem som var kommet for å tilbe under høytiden.
21 De gikk til
Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se
Jesus.»
22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk
de og sa det til Jesus.
23 Jesus svarte: «Timen er kommet da
Menneskesønnen skal bli herliggjort.
24 Sannelig, sannelig, jeg
sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene
kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
25 Den som elsker
sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge
det og få evig liv.
26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og
der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
Luk 9,57-62
57 Mens de gikk der på veien,
var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.»
58 Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men
Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
59 Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg
først få gå hjem og begrave min far.»
60 Da sa Jesus til ham: «La
de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds
rike.»
61 Det var også en annen som sa: «Jeg vil
følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.»
62 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg
tilbake, er skikket for Guds rike.»
2 Tim 2,8-13
8 Husk på Jesus Kristus, han
som ble reist opp fra de døde og er av Davids ætt. Dette er mitt
evangelium,
9 og for dette lider jeg. Ja, jeg er bundet i lenker
som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet.
10 Derfor utholder
jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i
Kristus Jesus og få evig herlighet.
11 Dette er et troverdig
ord:
Døde vi med ham,
skal vi også leve med ham.
12 Holder vi ut,
skal vi også
herske med ham.
Fornekter vi,
skal han fornekte oss.
13 Er vi troløse,
så er han
trofast,
for han kan ikke fornekte seg selv.
Gal 5,16-26
16 Jeg sier dere: Lev et liv i
Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.
17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot
kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere
vil.
18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under
loven.
19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra
kjøttet: hor, umoral, utskeielser,
20 avgudsdyrkelse, trolldom,
fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter,
splittelser,
21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke
arve Guds rike.
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred,
overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 ydmykhet og
selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
24 De som hører
Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.
25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.
26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og
misunner hverandre.
mandag 30. september 2013
torsdag 26. september 2013
Dagens Bibelord
5 Mos 30,11-15
11 Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte.
12 De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?»
13 De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?»
14 Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.
15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.
11 Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte.
12 De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?»
13 De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?»
14 Nei, ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.
15 Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.
onsdag 25. september 2013
Dagens Bibelord
Matt 4,18-22
18 En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
19 Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
20 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
21 Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garn. Han kalte dem,
22 og straks forlot de båten og faren og fulgte ham.
18 En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
19 Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
20 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
21 Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garn. Han kalte dem,
22 og straks forlot de båten og faren og fulgte ham.
tirsdag 24. september 2013
Dagens Bibelord
Joh 7,14-17
14 Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise.
15 Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»
16 Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.
17 Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.
14 Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise.
15 Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»
16 Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.
17 Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.
mandag 23. september 2013
Dagens Bibelord
Matt 10,28-31
28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
29 Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.
30 Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt.
31 Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.
Mark 1,40-45
40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.»
41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!»
42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.
43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.
28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
29 Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.
30 Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt.
31 Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.
Mark 1,40-45
40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.»
41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!»
42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.
43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.
lørdag 21. september 2013
Dagens Bibelord
Hebr 2,10-18
10 Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser.
11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.
12 Han sier:
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
13 Og igjen:
Jeg vil sette min lit til ham.
Og enda et sted:
Se, jeg og barna som Gud har gitt meg.
14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen,
15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.
16 Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt.
17 Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder.
18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
10 Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser.
11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.
12 Han sier:
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.
13 Og igjen:
Jeg vil sette min lit til ham.
Og enda et sted:
Se, jeg og barna som Gud har gitt meg.
14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen,
15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.
16 Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt.
17 Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder.
18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
fredag 20. september 2013
Dagens Bibelord
Sal 40,2-6
2 Jeg ventet og håpet på Herren.
Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.
4 Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.
5 Salig er den
som stoler på Herren,
som ikke vender seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn.
6 Store ting har du gjort for oss,
Herre, min Gud,
underfulle verk og planer,
ingen er din like.
Vil jeg fortelle og tale om dem,
er de for mange til å telles.
2 Jeg ventet og håpet på Herren.
Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.
4 Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Mange skal se det og frykte
og sette sin lit til Herren.
5 Salig er den
som stoler på Herren,
som ikke vender seg til de stolte,
til dem som faller fra i løgn.
6 Store ting har du gjort for oss,
Herre, min Gud,
underfulle verk og planer,
ingen er din like.
Vil jeg fortelle og tale om dem,
er de for mange til å telles.
torsdag 19. september 2013
Dagens Bibelord
Matt 8,14-17
14 Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber.
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
16 Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke.
17 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Han tok bort våre plager
og bar våre sykdommer.
Matt 8,5-13
5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.
6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»
7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.
9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»
10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»
13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
Jes 53,1-5
1 Hvem trodde budskapet vi fikk?
Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
som et rotskudd av tørr jord.
Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
ikke et utseende vi kunne glede oss over.
3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
en mann av smerte, kjent med sykdom,
en de skjuler ansiktet for.
Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.
14 Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber.
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
16 Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke.
17 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Han tok bort våre plager
og bar våre sykdommer.
Matt 8,5-13
5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.
6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»
7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.
9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»
10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.
11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»
13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
Jes 53,1-5
1 Hvem trodde budskapet vi fikk?
Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
som et rotskudd av tørr jord.
Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
ikke et utseende vi kunne glede oss over.
3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
en mann av smerte, kjent med sykdom,
en de skjuler ansiktet for.
Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.
mandag 16. september 2013
Dagens Bibelord
Apg 9,36-42
36 I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige.
37 Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. De hadde vasket henne og lagt henne i et rom ovenpå.
38 Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene fikk høre at Peter oppholdt seg der. De sendte da to menn av sted for å be ham komme til dem med en eneste gang.
39 Peter gjorde seg klar og ble med dem. Da han kom fram, førte de ham ovenpå, der alle enkene samlet seg rundt ham. De gråt og viste fram kjortlene og kappene Dorkas hadde sydd mens hun ennå var blant dem.
40 Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, så på Peter og satte seg opp.
41 Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
42 Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.
36 I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige.
37 Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. De hadde vasket henne og lagt henne i et rom ovenpå.
38 Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene fikk høre at Peter oppholdt seg der. De sendte da to menn av sted for å be ham komme til dem med en eneste gang.
39 Peter gjorde seg klar og ble med dem. Da han kom fram, førte de ham ovenpå, der alle enkene samlet seg rundt ham. De gråt og viste fram kjortlene og kappene Dorkas hadde sydd mens hun ennå var blant dem.
40 Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, så på Peter og satte seg opp.
41 Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
42 Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.
søndag 15. september 2013
Dagens Bibelord
Jer 25,3-7
3 Fra det trettende året Josjia, Amons sønn, var konge i Juda og til denne dag, det vil si i tjuetre år, har Herrens ord kommet til meg. Sent og tidlig har jeg talt til dere, men dere ville ikke høre.
4 Sent og tidlig sendte Herren alle sine tjenere profetene til dere, men dere ville ikke høre. Dere vendte ikke øret til for å høre
5 når de sa: Vend om, hver fra sin onde vei og sine onde gjerninger, så skal dere til alle tider få bo på den jorden som Herren ga dere og fedrene deres.
6 Dere skal ikke følge andre guder, ikke tjene dem og ikke tilbe dem. Dere skal ikke gjøre meg rasende med det deres egne hender har laget. Da skal jeg ikke skade dere.
7 Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det deres egne hender har laget, til skade for dere selv.
Ordsp 8,12-21
12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap;
kunnskap og omtanke finnes hos meg.
13 Å frykte Herren er å hate det onde.
Jeg hater hovmod og stolthet,
den onde vei og all svikefull tale.
14 Råd og klokskap hører meg til,
jeg er innsikt, jeg har styrke.
15 Ved meg hersker konger,
og fyrster fastsetter hva som er rett.
16 Ved meg rår fyrster og stormenn,
alle som styrer rettferdig.
17 Jeg elsker dem som elsker meg,
og de som søker, finner meg.
18 Hos meg er velstand og prakt,
rettferd og varig rikdom.
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull,
den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Jeg går på rettferdighetens vei
og holder meg på de rette stier.
21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg,
og fyller skattkamrene deres. 21
Rom 9,1-5
1 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd.
2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt.
3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.
4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.
5 De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.
Luk 19,41-46
41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den
42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter.
44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der.
46 Han sa til dem: «Det står skrevet:
Mitt hus skal være et bønnens hus.
Men dere har gjort det til en røverhule.»
1 Pet 4,12-19
12 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.
14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.
15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.
16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?
18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen?
19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
1 Joh 5,1-5
1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.
2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
3 Fra det trettende året Josjia, Amons sønn, var konge i Juda og til denne dag, det vil si i tjuetre år, har Herrens ord kommet til meg. Sent og tidlig har jeg talt til dere, men dere ville ikke høre.
4 Sent og tidlig sendte Herren alle sine tjenere profetene til dere, men dere ville ikke høre. Dere vendte ikke øret til for å høre
5 når de sa: Vend om, hver fra sin onde vei og sine onde gjerninger, så skal dere til alle tider få bo på den jorden som Herren ga dere og fedrene deres.
6 Dere skal ikke følge andre guder, ikke tjene dem og ikke tilbe dem. Dere skal ikke gjøre meg rasende med det deres egne hender har laget. Da skal jeg ikke skade dere.
7 Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det deres egne hender har laget, til skade for dere selv.
Ordsp 8,12-21
12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap;
kunnskap og omtanke finnes hos meg.
13 Å frykte Herren er å hate det onde.
Jeg hater hovmod og stolthet,
den onde vei og all svikefull tale.
14 Råd og klokskap hører meg til,
jeg er innsikt, jeg har styrke.
15 Ved meg hersker konger,
og fyrster fastsetter hva som er rett.
16 Ved meg rår fyrster og stormenn,
alle som styrer rettferdig.
17 Jeg elsker dem som elsker meg,
og de som søker, finner meg.
18 Hos meg er velstand og prakt,
rettferd og varig rikdom.
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull,
den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Jeg går på rettferdighetens vei
og holder meg på de rette stier.
21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg,
og fyller skattkamrene deres. 21
Rom 9,1-5
1 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd.
2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt.
3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.
4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.
5 De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.
Luk 19,41-46
41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den
42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter.
44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der.
46 Han sa til dem: «Det står skrevet:
Mitt hus skal være et bønnens hus.
Men dere har gjort det til en røverhule.»
1 Pet 4,12-19
12 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.
14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.
15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.
16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?
18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen?
19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
1 Joh 5,1-5
1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.
2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
Dagens Bibelord
1 Kong 17,17-24
17 Etter at dette hendte, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk. Og sykdommen tok så hardt på at det til sist ikke var livspust i ham.
18 Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, gudsmann? Du er kommet til meg for å minne meg om min synd og få sønnen min til å dø.»
19 Han svarte: «Gi meg sønnen din!» Så tok han gutten fra hennes fang, bar ham opp på takkammeret hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20 Han ropte til Herren og sa: « Herre, min Gud! Vil du virkelig gjøre så ondt mot denne enken som jeg får bo hos, at du lar sønnen hennes dø?»
21 Så strakte han seg tre ganger ut over barnet og ropte til Herren: « Herre, min Gud! La livet vende tilbake til barnet!»
22 Herren hørte Elias bønn. Og livet vendte tilbake til gutten; han ble levende igjen.
23 Elia tok barnet og bar det fra takkammeret ned i huset. Han ga det til moren og sa: «Se, sønnen din lever!»
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en gudsmann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
Job 19,23-29
23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
om de ble ført inn i en bokrull,
24 formet med griffel av jern og med bly,
risset i stein for alltid!
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han stå fram i støvet.
26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
skal jeg se Gud.
27 Mine øyne ser,
det er jeg som får se ham,
ikke en fremmed.
Mitt indre fortæres av lengsel!
28 Dere sier: «La oss jage ham.
Årsaken finnes hos ham.»
29 Frykt heller selv for sverdet;
for sverdet brenner mot urett,
og dere skal få kjenne at det finnes en dom.
Rom 11,33-36
33 Å, dyp av rikdom
og visdom og kunnskap hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
hvor ufattelige hans veier!
34 Hvem kjente Herrens sinn,
og hvem var hans rådgiver?
35 Hvem ga ham noe først
så han skulle få noe igjen?
36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.
Matt 11,16-19
16 Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
17 ‘Vi spilte på fløyte for dere,
men dere ville ikke danse.
Vi sang klagesanger,
men dere ville ikke sørge.’
18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’
19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»
17 Etter at dette hendte, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk. Og sykdommen tok så hardt på at det til sist ikke var livspust i ham.
18 Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, gudsmann? Du er kommet til meg for å minne meg om min synd og få sønnen min til å dø.»
19 Han svarte: «Gi meg sønnen din!» Så tok han gutten fra hennes fang, bar ham opp på takkammeret hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20 Han ropte til Herren og sa: « Herre, min Gud! Vil du virkelig gjøre så ondt mot denne enken som jeg får bo hos, at du lar sønnen hennes dø?»
21 Så strakte han seg tre ganger ut over barnet og ropte til Herren: « Herre, min Gud! La livet vende tilbake til barnet!»
22 Herren hørte Elias bønn. Og livet vendte tilbake til gutten; han ble levende igjen.
23 Elia tok barnet og bar det fra takkammeret ned i huset. Han ga det til moren og sa: «Se, sønnen din lever!»
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en gudsmann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
Job 19,23-29
23 Om bare mine ord ble skrevet ned,
om de ble ført inn i en bokrull,
24 formet med griffel av jern og med bly,
risset i stein for alltid!
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han stå fram i støvet.
26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,
skal jeg se Gud.
27 Mine øyne ser,
det er jeg som får se ham,
ikke en fremmed.
Mitt indre fortæres av lengsel!
28 Dere sier: «La oss jage ham.
Årsaken finnes hos ham.»
29 Frykt heller selv for sverdet;
for sverdet brenner mot urett,
og dere skal få kjenne at det finnes en dom.
Rom 11,33-36
33 Å, dyp av rikdom
og visdom og kunnskap hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
hvor ufattelige hans veier!
34 Hvem kjente Herrens sinn,
og hvem var hans rådgiver?
35 Hvem ga ham noe først
så han skulle få noe igjen?
36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.
Matt 11,16-19
16 Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
17 ‘Vi spilte på fløyte for dere,
men dere ville ikke danse.
Vi sang klagesanger,
men dere ville ikke sørge.’
18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’
19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»
Dagens Bibelord
Mark 5,35-43
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Rom 8,18-24
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
2 Tim 1,7-12
7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
9 Han har frelst oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av,
10 og som nå er blitt åpenbart
ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
Han har gjort ende på døden
og ført liv og udødelighet
fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.
12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
Luk 7,11-17
11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.
13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»
14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.
16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.»
17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Rom 8,18-24
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
2 Tim 1,7-12
7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
9 Han har frelst oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av,
10 og som nå er blitt åpenbart
ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
Han har gjort ende på døden
og ført liv og udødelighet
fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.
12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
Luk 7,11-17
11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.
13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»
14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.
16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.»
17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.
tirsdag 3. september 2013
Dagens Bibelord
1 Pet 4,12-19
12 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.
14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.
15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.
16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?
18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen?
19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
1 Joh 5,1-5
1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.
2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
12 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.
14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.
15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.
16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?
18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen?
19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
1 Joh 5,1-5
1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.
2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
søndag 1. september 2013
Dagens Bibelord
Rut 1,7-11.16-19a
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
17 Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
Måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden
skal skille meg fra deg!»
18 Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom fram dit, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
17 Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
Måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden
skal skille meg fra deg!»
18 Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom fram dit, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Abonner på:
Innlegg (Atom)