Mark 5,35-43
35 Mens han ennå talte, kom
det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr
du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til
synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen
andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da
de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og
jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og
gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av
ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med
ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og
sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og
de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at
ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Rom 8,18-24
18 Jeg mener at det vi må lide
i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang
skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel
på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble
underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik.
Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra
slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i
herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner
alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 Ja, enda mer: Også
vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss
selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt
fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er
ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
2 Tim 1,7-12
7 For Gud ga oss ikke en ånd
som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over
meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i
den kraft Gud gir.
9 Han har frelst
oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av
våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som
er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av,
10 og som nå er blitt
åpenbart
ved at vår frelser Kristus Jesus kom til
jord.
Han har gjort ende på døden
og ført liv og
udødelighet
fram i lyset ved evangeliet.
11 For
dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.
12 Derfor er det
jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er
overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg,
helt til dagen kommer.
Luk 7,11-17
11 Kort tid etter ga Jesus seg
på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med
ham.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til
graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et
stort følge fra byen.
13 Da Herren fikk se enken, fikk han
inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»
14 Så gikk han
bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann,
jeg sier deg: Stå opp!»
15 Da satte den døde seg opp og begynte å
tale, og Jesus ga ham til moren.
16 Alle ble grepet av ærefrykt,
og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har
gjestet sitt folk.»
17 Dette ordet om ham spredte seg i hele
Judea og området omkring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar