Dagens Bibelord

2 Mos 1,15-22
15 Kongen i Egypt sa til hebreernes jordmødre – den ene het Sjifra og den andre Pua: 
16 «Når dere hjelper hebreerkvinnene til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det en gutt, skal dere drepe ham; er det en jente, skal hun få leve.» 
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen hadde sagt til dem. De lot guttene leve. 
18 Da kalte egypterkongen jordmødrene til seg og sa: «Hvorfor gjør dere dette? Dere lar guttene leve!» 
19 Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født.» 
20 Da gjorde Gud vel imot jordmødrene, og folket ble stort og svært tallrikt. 
21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere.         
22 Da befalte farao hele folket sitt: «Hver nyfødt gutt skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve!»

 Matt 4,18-22
18 En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. 
19 Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» 
20 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.         
21 Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garn. Han kalte dem, 
22 og straks forlot de båten og faren og fulgte ham.

 Matt 2,16-23
16 Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. 
17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
              
18  I Rama høres skrik,
           gråt og høylytt klage:
           Rakel gråter over barna sine
           og vil ikke la seg trøste.
           For de er ikke mer. 

19 Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt 
20 og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» 
21 Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. 
22 Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. 
23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.

 Joh 1,1-14
1 I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
                      
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
              
3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
          Det som ble til
    
4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
               
5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.
       
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 

7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 

8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
                      
9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
                      
10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
                      
11 Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
              
12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
              
13 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.
                      
 14 Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.

 Luk 2,1-20
1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 
2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 
3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.         
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 
5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 
6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 
7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.         
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 
9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 
10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 
11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 
13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
              
14 «Ære være Gud i det høyeste,
          og fred på jorden
          blant mennesker Gud har glede i!»
 
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 
16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 
17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 
18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 
19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 
20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

 Luk 1,57-67
57 Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 
58 Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.         
59 På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 
60 men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 
61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. 
62 Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 
63 Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret, 
64 men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud. 
65 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 
66 Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham. 
67 Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:

Luk 1,46-55               
46 Da sa Maria: 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
                      
48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
                      
49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
                      
50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
                      
51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
                      
52 Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
                      
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
                      
54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
                      
55 slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
      

 Matt 1,18-25
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 
19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 
20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 
22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
         
    23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
          – det betyr: Gud med oss.
         
 24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 
 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

 Luk 1,39-45
39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 
40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 
42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 
43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? 
44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 
45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»