Luk 7,36-50
36 En av fariseerne innbød
Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved
bordet.
37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et
syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom
hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak
Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene
og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med
salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte
han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne
det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å
si deg.» «Si det, mester», svarte han.
41 Jesus sa: «To menn
hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre
femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem
begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»
43 Simon
svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen?
Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem
med tårer og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe
velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene
mine.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte
føttene mine med den fineste salve.
47 Derfor sier jeg deg:
Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som
får lite tilgitt, elsker lite.»
48 Så sa han til kvinnen:
«Syndene dine er tilgitt.»
49 Da begynte de andre gjestene å
spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Sal 142,1-8
1 En læresalme av David, den
gang han var i hulen. En bønn.
2 Jeg roper høyt til Herren.
Jeg ber til Herren om
nåde.
3 Jeg øser ut min
klage
og forteller ham om min nød.
4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
På veien der
jeg går, setter de snarer.
5 Vend blikket
mot høyre og se:
Ingen kjennes ved meg,
jeg har ikke
noe sted å flykte,
ingen bryr seg om
meg.
6 Herre, jeg roper til
deg.
Jeg sier: Du er min tilflukt,
min del i de
levendes land.
7 Hør når jeg
roper,
for jeg er fattig og hjelpeløs!
Fri meg fra dem
som jager meg,
de er for sterke.
8 Før meg ut av fengselet
så jeg kan prise ditt
navn!
De rettferdige skal samle seg om meg,
for du
gjør godt mot meg.
Luk 18,35-43
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko,
satt en blind mann ved veien og tigget.
36 Mannen hørte at det
var mye folk på veien, og spurte hva som sto på.
37 De svarte
ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.»
38 Da ropte han: «Jesus,
du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39 De som gikk foran,
snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du
Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40 Jesus stanset og ba
om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus
ham:
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre,
la meg få synet igjen!»
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro
har frelst deg.»
43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge
med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
Åp 5,11-14
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden
av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var
myriader på myriader og tusener på tusener.
12 De ropte med høy
røst:
Verdig er Lammet som ble slaktet,
verdig til å
få all makt
og rikdom, visdom og styrke,
ære og pris
og takk.
13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under
jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si:
Ham som
sitter på tronen,
ham og Lammet være takk og ære,
pris
og makt i all evighet.
14 De fire skapningene svarte: «Amen.»
Og de eldste kastet seg ned og tilba.
tirsdag 28. januar 2014
fredag 24. januar 2014
Dagens Bibelord
1 Kor 15,9-11
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11 Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
Luk 13,10-17
10 En sabbat underviste han i en av synagogene.
11 Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.
12 Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.»
13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.
14 Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.»
15 «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?
16 Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?»
17 Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11 Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
Luk 13,10-17
10 En sabbat underviste han i en av synagogene.
11 Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.
12 Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.»
13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.
14 Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.»
15 «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?
16 Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?»
17 Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.
onsdag 22. januar 2014
Daqens Bibelord
2 Kor 4,7-15
7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.
8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse,
9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel.
10 Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.
11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp.
12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
13 Vi har den samme troens Ånd som det står skrevet om:
Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi.
14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere.
15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære.
7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.
8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse,
9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel.
10 Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.
11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp.
12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
13 Vi har den samme troens Ånd som det står skrevet om:
Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi.
14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere.
15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære.
fredag 17. januar 2014
Dagens Bibelord
Joh 1,15-18
15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
16 Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.
Sal 149,1-9
1 Halleluja!
Syng en ny sang for Herren,
en lovsang der de trofaste samles!
2 Israel skal glede seg over sin skaper,
Sions barn juble for sin konge!
3 De skal prise hans navn med dans,
spille for ham på trommer og lyre.
4 For Herren gleder seg over sitt folk,
han smykker de hjelpeløse med frelse.
5 De trofaste skal juble i herlighet
og rope av fryd på sitt leie.
6 De har lovsang til Gud i munnen
og tveegget sverd i hånden.
7 De vil ta hevn over folkene
og refse folkeslag,
8 legge kongene i lenker
og de fornemme i jern.
9 De skal holde dom over dem slik det står skrevet,
til ære for alle hans trofaste.
Halleluja!
2 Kor 3,12-18
12 Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet.
13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt.
14 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort.
15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven.
16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.
17 Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
Ef 1,15-19
15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner.
16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.
18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige
19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.
1 Tim 6,13-16
13 For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, han som vitnet og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg:
14 Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer.
15 Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,
han, den salige og eneste hersker,
kongenes konge og herrenes herre,
16 den eneste som er udødelig,
som bor i et lys dit ingen kan komme,
han som intet menneske har sett
og ingen kan se.
Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
16 Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.
Sal 149,1-9
1 Halleluja!
Syng en ny sang for Herren,
en lovsang der de trofaste samles!
2 Israel skal glede seg over sin skaper,
Sions barn juble for sin konge!
3 De skal prise hans navn med dans,
spille for ham på trommer og lyre.
4 For Herren gleder seg over sitt folk,
han smykker de hjelpeløse med frelse.
5 De trofaste skal juble i herlighet
og rope av fryd på sitt leie.
6 De har lovsang til Gud i munnen
og tveegget sverd i hånden.
7 De vil ta hevn over folkene
og refse folkeslag,
8 legge kongene i lenker
og de fornemme i jern.
9 De skal holde dom over dem slik det står skrevet,
til ære for alle hans trofaste.
Halleluja!
2 Kor 3,12-18
12 Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet.
13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt.
14 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort.
15 Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven.
16 Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.
17 Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
Ef 1,15-19
15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner.
16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.
18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige
19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.
1 Tim 6,13-16
13 For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, han som vitnet og bar fram den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg:
14 Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer.
15 Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,
han, den salige og eneste hersker,
kongenes konge og herrenes herre,
16 den eneste som er udødelig,
som bor i et lys dit ingen kan komme,
han som intet menneske har sett
og ingen kan se.
Ham tilhører ære og evig makt! Amen.
søndag 12. januar 2014
Dagens Bibelord
Luk 2,36-40
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Kol 3,15-17
15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige!
16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.
17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.
Apg 3,12-16
12 Da Peter så det, begynte han å tale til folket:
«Israelitter, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå?
13 Nei, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Dere utleverte ham og fornektet ham for Pilatus, som hadde besluttet å gi ham fri.
14 Dere fornektet Den hellige og rettferdige og ba om å få løslatt en morder.
15 Men livets opphavsmann drepte dere, han som Gud reiste opp fra de døde, det er vi vitner om.
16 Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se.
Luk 2,21
21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Kol 3,15-17
15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige!
16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.
17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.
Apg 3,12-16
12 Da Peter så det, begynte han å tale til folket:
«Israelitter, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om det var vår egen kraft eller fromhet som gjorde at denne mannen kan gå?
13 Nei, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Dere utleverte ham og fornektet ham for Pilatus, som hadde besluttet å gi ham fri.
14 Dere fornektet Den hellige og rettferdige og ba om å få løslatt en morder.
15 Men livets opphavsmann drepte dere, han som Gud reiste opp fra de døde, det er vi vitner om.
16 Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se.
Luk 2,21
21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
Dagens Bibelord
2 Kor 4,1-6
1 Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten.
2 Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.
3 Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt.
4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
5 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.
6 For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
Joh 1,29-34
29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.
31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham.
33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.
34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Luk 2,41-52
41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.
42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.
43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.
48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»
49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.
52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Matt 2,1-12
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.
4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
6 Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.
10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.
11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
1 Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten.
2 Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.
3 Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt.
4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
5 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.
6 For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
Joh 1,29-34
29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.
31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham.
33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.
34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Luk 2,41-52
41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.
42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.
43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.
48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»
49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.
52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Matt 2,1-12
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem
2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.
4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
6 Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.
10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede.
11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Dagens Bibelord
Matt 3,13-17
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham.
14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»
15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.
17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Sal 2,1-12
1 Hvorfor er folkeslag i opprør?
Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
2 Jordens konger reiser seg,
fyrstene slår seg sammen
mot Herren og mot hans salvede.
3 «La oss slite i stykker lenkene
og kaste reipene deres av oss!»
4 Han som troner i himmelen, ler.
Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede,
i sin harme slår han dem med redsel:
6 «Det er jeg som har innsatt min konge
på Sion, mitt hellige fjell.»
7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt.
Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.
8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv
og hele jorden i eie.
9 Du skal knuse dem med jernstav,
slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»
10 Dere konger, bruk forstand!
la dere refse, herskere på jorden.
11 Tjen Herren med ærefrykt,
gled dere og skjelv for ham!
12 Kyss jorden, så han ikke blir harm
og dere går til grunne på veien.
For hans vrede kan snart flamme opp.
Salig er den som søker tilflukt hos ham.
Kol 1,15-20
15 Han er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte før alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og det usynlige,
troner og herskere,
makter og åndskrefter –
alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alt,
og i ham blir alt holdt sammen.
18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
Han er opphavet,
den førstefødte fra de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.
19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
det som er på jorden, og det som er i himmelen,
da han skapte fred ved hans blod på korset.
1 Pet 3,18-22
18 For Kristus selv led for synder,
én gang for alle,
den rettferdige for urettferdige,
for å føre dere fram til Gud.
Med kroppen døde han,
men ved Ånden ble han gjort levende,
19 og slik gikk han bort og forkynte
for åndene som var i fangenskap.
20 De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann.
21 Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse –
22 han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham.
13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham.
14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?»
15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.
17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Sal 2,1-12
1 Hvorfor er folkeslag i opprør?
Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
2 Jordens konger reiser seg,
fyrstene slår seg sammen
mot Herren og mot hans salvede.
3 «La oss slite i stykker lenkene
og kaste reipene deres av oss!»
4 Han som troner i himmelen, ler.
Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede,
i sin harme slår han dem med redsel:
6 «Det er jeg som har innsatt min konge
på Sion, mitt hellige fjell.»
7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt.
Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.
8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv
og hele jorden i eie.
9 Du skal knuse dem med jernstav,
slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»
10 Dere konger, bruk forstand!
la dere refse, herskere på jorden.
11 Tjen Herren med ærefrykt,
gled dere og skjelv for ham!
12 Kyss jorden, så han ikke blir harm
og dere går til grunne på veien.
For hans vrede kan snart flamme opp.
Salig er den som søker tilflukt hos ham.
Kol 1,15-20
15 Han er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte før alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og det usynlige,
troner og herskere,
makter og åndskrefter –
alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alt,
og i ham blir alt holdt sammen.
18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
Han er opphavet,
den førstefødte fra de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.
19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
det som er på jorden, og det som er i himmelen,
da han skapte fred ved hans blod på korset.
1 Pet 3,18-22
18 For Kristus selv led for synder,
én gang for alle,
den rettferdige for urettferdige,
for å føre dere fram til Gud.
Med kroppen døde han,
men ved Ånden ble han gjort levende,
19 og slik gikk han bort og forkynte
for åndene som var i fangenskap.
20 De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann.
21 Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse –
22 han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham.
Abonner på:
Innlegg (Atom)