Dagens Bibelord

Luk 7,36-50
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 
37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
         
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 
41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 
47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»


Sal 142,1-8
1 En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
                      
 2 Jeg roper høyt til Herren.
          Jeg ber til Herren om nåde.
              
3 Jeg øser ut min klage
          og forteller ham om min nød.
              
4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
          På veien der jeg går, setter de snarer.
              
5 Vend blikket mot høyre og se:
          Ingen kjennes ved meg,
          jeg har ikke noe sted å flykte,
          ingen bryr seg om meg.
                      
6 Herre, jeg roper til deg.
          Jeg sier: Du er min tilflukt,
          min del i de levendes land.
              
7 Hør når jeg roper,
          for jeg er fattig og hjelpeløs!
          Fri meg fra dem som jager meg,
          de er for sterke.
              
 8 Før meg ut av fengselet
          så jeg kan prise ditt navn!
          De rettferdige skal samle seg om meg,
          for du gjør godt mot meg.

 Luk 18,35-43
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 
36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. 
37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» 
38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 
39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 
40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: 
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» 
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» 
43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

 Åp 5,11-14
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader på myriader og tusener på tusener. 

12 De ropte med høy røst:
          Verdig er Lammet som ble slaktet,
          verdig til å få all makt
          og rikdom, visdom og styrke,
          ære og pris og takk.
 
13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si:
          Ham som sitter på tronen,
          ham og Lammet være takk og ære,
          pris og makt i all evighet.
 
14 De fire skapningene svarte: «Amen.» Og de eldste kastet seg ned og tilba.