Joh 14,1-11
1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?
3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»
9 Jesus
svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så
lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis
oss Far’?
10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg?
De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og
gjør sine gjerninger.
11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
Luk 17,11-19
11 På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea.
12 Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna
13 og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!»
14 Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene.
15 Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst,
16 kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan.
17 Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni?
18 Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?»
19 Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
Apg 2,22-28
22 Israelitter,
hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere
med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant
dere. Alt dette kjenner dere til.
23 Han ble utlevert til
dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses
hånd naglet dere ham til korset og drepte ham.
24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.
25 For David sier om ham:
Alltid har jeg Herren for mine øyne,
for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet,
og selv kroppen skal slå seg til ro med håp.
27 For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket
og ikke la din hellige se forråtnelse.
28 Du har lært meg å kjenne livets veier,
og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar