Dagens Bibelord

Matt 16,24-27
24 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 
25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 
26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.

 Ef 2,1-10
1 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 
2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 
3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.         
4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 
5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. 
6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 
7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. 
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

 2 Kor 5,14-21
14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. 
15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.         
16 Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. 
17 Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! 
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. 
19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. 
20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! 
21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

 Jes 25,6-9
6 På dette fjellet
          skal Herren over hærskarene
          gjøre i stand for alle folk
          et festmåltid med fete retter,
          et festmåltid med gammel vin,
          med fete, margfulle retter
          og gammel, klaret vin.
              
7 På dette fjellet skal han sluke
          sløret som tilslører alle folk,
          dekket som tildekker alle folkeslag.
              
8 Han skal sluke døden for evig.
          Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt.
          Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden.
          For Herren har talt.
              
9 Den dagen skal de si:
          «Se, dette er vår Gud!
          Vi håpet på ham, og han frelste oss.
          Dette er Herren, vi håpet på ham.
          La oss juble og glede oss over hans frelse!»

 Rut 2,8-16   
8 Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke for å sanke aks på noen annen åker. Gå ikke herfra, men hold deg til tjenestejentene mine. 
9 Hold øye med hvor på åkeren onnefolkene arbeider, og følg etter dem! Jeg vil si fra til karene at de ikke skal røre deg. Og blir du tørst, så gå bort til krukkene og drikk av det som tjenestefolkene øser opp.» 
10 Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: «Hvorfor ser du på meg med velvilje og tar imot meg, enda jeg er en fremmed?» 
11 Boas svarte henne: «Mer enn én gang har de fortalt meg om alt du har gjort for din svigermor etter at mannen din døde. Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og dro til et folk du ikke kjente fra før. 
12 Herren skal lønne deg for det du har gjort! Måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger.» 
13 Hun sa: «Måtte du fortsatt se på meg med velvilje, herre, for du har trøstet meg og snakket vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av kvinnene i din tjeneste.»         
14 Da det ble tid for å spise, sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp stykket ditt i vineddiken!» Så satte hun seg ved siden av onnefolkene, og Boas rakte henne ristet korn. Hun spiste seg mett og hadde enda noe igjen. 
15 Da hun reiste seg for å sanke, ga Boas denne beskjeden til tjenestefolkene: «La henne også sanke mellom kornbåndene. Plag henne ikke! 
16 Ja, dere skal til og med dra aks ut av kornbåndene og la dem ligge igjen, så hun kan plukke dem opp. Ingen må true henne.»


Åp 21,1-7
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 
2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 

3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
          «Se, Guds bolig er hos menneskene.
           Han skal bo hos dem,
           og de skal være hans folk,
          og Gud selv skal være hos dem.
           Han skal være deres Gud.
              
4  Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
          og døden skal ikke være mer,
          heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
          For det som en gang var, er borte.»
 
5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» 
6 Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. 
7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

 Apg 13,44-52
44 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. 
45 Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. 
46 Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene. 

47 For dette er Herrens befaling til oss:
           Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,
           for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
 
48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. 
49 Herrens ord ble spredt over hele området. 
50 Men jødene fikk hisset opp de fornemste blant de gudfryktige kvinnene og de fremste mennene i byen, og de fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området. 
51 Da ristet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium. 
52 Men disiplene ble fylt av glede og Den hellige ånd.