1 Kong 17,17-24
17 Etter at dette hendte,
ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk. Og sykdommen tok så hardt på at det
til sist ikke var livspust i ham.
18 Da sa hun til Elia: «Hva har
jeg med deg å gjøre, gudsmann? Du er kommet til meg for å minne meg om min synd
og få sønnen min til å dø.»
19 Han svarte: «Gi meg sønnen din!»
Så tok han gutten fra hennes fang, bar ham opp på takkammeret hvor han bodde, og
la ham på sengen sin.
20 Han ropte til Herren og sa: « Herre, min
Gud! Vil du virkelig gjøre så ondt mot denne enken som jeg får bo hos, at du lar
sønnen hennes dø?»
21 Så strakte han seg tre ganger ut over
barnet og ropte til Herren: « Herre, min Gud! La livet vende tilbake til
barnet!»
22 Herren hørte Elias bønn. Og livet vendte tilbake til
gutten; han ble levende igjen.
23 Elia tok barnet og bar det fra
takkammeret ned i huset. Han ga det til moren og sa: «Se, sønnen din
lever!»
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en
gudsmann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
Job 19,23-29
23 Om bare mine ord ble
skrevet ned,
om de ble ført inn i en
bokrull,
24 formet med griffel av jern og
med bly,
risset i stein for alltid!
25 Jeg vet at min gjenløser lever.
Som den siste skal han
stå fram i støvet.
26 Når huden er revet av
meg og kjøttet er borte,
skal jeg se
Gud.
27 Mine øyne ser,
det er
jeg som får se ham,
ikke en fremmed.
Mitt indre
fortæres av lengsel!
28 Dere sier: «La oss
jage ham.
Årsaken finnes hos ham.»
29 Frykt heller selv for sverdet;
for sverdet brenner mot
urett,
og dere skal få kjenne at det finnes en dom.
Rom 11,33-36
33 Å, dyp av
rikdom
og visdom og kunnskap hos Gud!
Hvor
uransakelige hans dommer er,
hvor ufattelige hans
veier!
34 Hvem kjente Herrens
sinn,
og hvem var hans
rådgiver?
35 Hvem ga ham noe
først
så han skulle få noe
igjen?
36 For fra ham og ved ham og til
ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.
Matt 11,16-19
16 Men hva skal jeg
sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til
hverandre:
17 ‘Vi spilte på fløyte for
dere,
men dere ville ikke danse.
Vi sang
klagesanger,
men dere ville ikke sørge.’
18 For
Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i
seg.’
19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier:
‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men
Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»
søndag 15. september 2013
Dagens Bibelord
Mark 5,35-43
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Rom 8,18-24
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
2 Tim 1,7-12
7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
9 Han har frelst oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av,
10 og som nå er blitt åpenbart
ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
Han har gjort ende på døden
og ført liv og udødelighet
fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.
12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
Luk 7,11-17
11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.
13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»
14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.
16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.»
17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Rom 8,18-24
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
2 Tim 1,7-12
7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir.
9 Han har frelst oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av,
10 og som nå er blitt åpenbart
ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord.
Han har gjort ende på døden
og ført liv og udødelighet
fram i lyset ved evangeliet.
11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer.
12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
Luk 7,11-17
11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.
13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»
14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.
16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.»
17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.
tirsdag 3. september 2013
Dagens Bibelord
1 Pet 4,12-19
12 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.
14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.
15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.
16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?
18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen?
19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
1 Joh 5,1-5
1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.
2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
12 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet.
14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.
15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker.
16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?
18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen?
19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
1 Joh 5,1-5
1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham.
2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud.
3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
søndag 1. september 2013
Dagens Bibelord
Rut 1,7-11.16-19a
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
17 Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
Måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden
skal skille meg fra deg!»
18 Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom fram dit, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
17 Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
Måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden
skal skille meg fra deg!»
18 Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom fram dit, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Abonner på:
Innlegg (Atom)