Dagens Bibelord

Mi 7,18-20
18 Hvem er en Gud som du,
          en som tar bort skyld og tilgir synd
          for den resten han eier?
          Han holder ikke evig fast på vreden,
          for han vil gjerne vise miskunn.
              
19 Herren skal igjen
          vise barmhjertighet mot oss
          og trå vår skyld under fot.
          Du skal kaste alle våre synder
          ned i havets dyp.
              
20 Du vil vise troskap mot Jakob
          og miskunn mot Abraham,
          slik du med ed lovet
          våre fedre i de eldgamle dager.

 Mark 2,1-12
1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 
2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 
3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 
4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 
5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»         
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 
7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 
8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 
9 Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? 
10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 
11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 
12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

 Luk 2,22-40
22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 

23 For det står skrevet i Herrens lov:  
Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 

24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
         
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 
26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 
27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 
28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
              
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
          slik som du har lovet.
                      
30 For mine øyne har sett din frelse,
              
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
                      
32 et lys til åpenbaring for hedningene
          og ditt folk Israel til ære.»
       
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 
35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»         
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 
37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 
38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.         
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

 Joh 5,1-15
1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. 
2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. 
3 Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. *De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, 
 4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.•         
5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. 
6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» 
7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» 
8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» 
9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denne dagen, 
10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 
11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» 
12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 
13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 
14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 
15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

 Rom 5,8-11
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 
10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

 Sal 103,1-6
1 Av David.                 
          Velsign Herren, min sjel!
          Alt som i meg er,
          velsign hans hellige navn.
              
 2 Velsign Herren, min sjel!
          Glem ikke alt det gode han gjør.
                      
3 Han tilgir all din skyld
          og leger alle dine sykdommer.
              
 4 Han frir ditt liv fra graven
          og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
                      
 5 Han metter ditt liv med det gode,
          du blir ung igjen som ørnen.
              
6 Herren skaper rettferd,
          han lar alle undertrykte få sin rett.

Dagens Bibelord

Luk 7,36-50
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 
37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
         
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 
41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 
47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»


Sal 142,1-8
1 En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn.
                      
 2 Jeg roper høyt til Herren.
          Jeg ber til Herren om nåde.
              
3 Jeg øser ut min klage
          og forteller ham om min nød.
              
4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti.
          På veien der jeg går, setter de snarer.
              
5 Vend blikket mot høyre og se:
          Ingen kjennes ved meg,
          jeg har ikke noe sted å flykte,
          ingen bryr seg om meg.
                      
6 Herre, jeg roper til deg.
          Jeg sier: Du er min tilflukt,
          min del i de levendes land.
              
7 Hør når jeg roper,
          for jeg er fattig og hjelpeløs!
          Fri meg fra dem som jager meg,
          de er for sterke.
              
 8 Før meg ut av fengselet
          så jeg kan prise ditt navn!
          De rettferdige skal samle seg om meg,
          for du gjør godt mot meg.

 Luk 18,35-43
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 
36 Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. 
37 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» 
38 Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 
39 De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 
40 Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: 
41 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» 
42 Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» 
43 Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

 Åp 5,11-14
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader på myriader og tusener på tusener. 

12 De ropte med høy røst:
          Verdig er Lammet som ble slaktet,
          verdig til å få all makt
          og rikdom, visdom og styrke,
          ære og pris og takk.
 
13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si:
          Ham som sitter på tronen,
          ham og Lammet være takk og ære,
          pris og makt i all evighet.
 
14 De fire skapningene svarte: «Amen.» Og de eldste kastet seg ned og tilba.

Dagens Bibelord

1 Kor 15,9-11
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 
11 Men enten det er jeg eller de andre – dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.

 Luk 13,10-17
10 En sabbat underviste han i en av synagogene. 
11 Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 
12 Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» 
13 Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.         
14 Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» 
 15 «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 
16 Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» 
17 Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

Daqens Bibelord

2 Kor 4,7-15
7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. 
8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, 
9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. 
10 Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den. 
11 For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp. 
12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere. 
13 Vi har den samme troens Ånd som det står skrevet om:

Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi. 

14 For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 
15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære.