Esek 34,1-11
1 Herrens ord kom til meg:
2 Menneske, tal profetord mot Israels gjetere! Tal profetord og si til dem:
Så sier Herren Gud:
Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv!
Er det ikke sauene de skal gjete?
3 Dere spiser fettet
og kler dere med ullen
og slakter de beste dyrene,
men sauene gjeter dere ikke.
4 Ikke har dere styrket de svake,
ikke helbredet de syke,
ikke forbundet de skadde,
ikke hentet tilbake de fordrevne,
ikke lett etter de bortkomne,
men med makt har dere hersket over dem,
og med tvang.
5 Sauene ble spredt,
de hadde ingen gjeter.
De ble til føde for alle slags villdyr,
de ble spredt.
6 Sauene mine gikk seg vill
på alle fjell og høye hauger.
De ble spredt ut over hele jorden,
ingen spør etter dem
og ingen leter.
7 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud:
Sannelig, sauene mine er blitt til bytte
og til føde for alle slags villdyr,
for de har ingen gjeter.
Gjeterne mine spurte ikke etter sauene.
De gjette seg selv, ikke sauene mine.
9 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
10 Så sier Herren Gud:
Se, jeg kommer mot gjeterne
og krever dem til regnskap for sauene mine.
Jeg avsetter dem som sauegjetere.
Og de skal ikke lenger få gjete seg selv.
Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres.
De skal ikke være til føde for dem.
11 Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem.
1 Mos 2,15-20
15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.
16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen.
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»
18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»
19 Herren
Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord.
Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som
mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn.
20 Mennesket
ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens
dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
Luk 16,10-13
10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.
11 Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?
12 Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie?
13 Ingen
slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre
eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene
både Gud og Mammon.»
Ordsp 6,6-11
6 Gå til mauren, du late,
se hva den gjør, og bli vis!
7 Den har ingen hærfører,
verken oppsynsmann eller hersker.
8 Likevel sørger den for mat om sommeren
og samler inn føde om høsten.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late,
når vil du våkne og stå opp?
10 Bare sov litt til, en ørliten blund,
legg hendene sammen og hvil en stund,
11 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant
og nøden som en væpnet mann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar