Dagens Bibelord

Luk 10,25-37
25 Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» 
26 «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» 

27 Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» 

28 Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 
29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» 
30 Jesus tok dette opp og sa:
        «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. 
31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. 
32 Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. 
33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. 
34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 
35 Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
         
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 
37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

 1 Kor 13,7-13
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
                      
8 Kjærligheten tar aldri slutt.
          Profetgavene skal bli borte,
          tungene skal tie
          og kunnskapen forgå.
              
9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
              
10 Men når det fullkomne kommer,
          skal det som er stykkevis, ta slutt.
              
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
          Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
              
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
          da skal vi se ansikt til ansikt.
          Nå forstår jeg stykkevis,
          da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
                      
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
          Men størst blant dem er kjærligheten.