1 Joh 1,8-2,2
8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
10 Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
1 Mine
barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om
noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Jes 59,1-4
1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse,
og hans øre er ikke for tungt til å høre.
2 Nei, det er skylden
som skiller dere fra deres Gud.
Syndene deres skjuler ansiktet hans
så han ikke hører dere.
3 For hendene deres er tilsølt av blod
og fingrene av skyld,
leppene deres taler løgn,
og tungen mumler svik.
4 Ingen stevner til doms med rette,
og ingen fører sak på ærlig vis.
De stoler på tomhet og taler løgn,
de unnfanger urett og føder ondskap.
Klag 3,39-41
39 Hvorfor klager den som lever?
Hvorfor klager en mann over sin synd?
40 ? La oss ransake og prøve våre veier
og vende om til Herren!
41 La oss løfte hjerte og hender
til Gud i himmelen!
Luk 18,9-14
9 Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
10 «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller.
11 Fariseeren
stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg
ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter
ekteskapet, eller som den tolleren der.
12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’
13 Tolleren
sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo
seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
14 Jeg
sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For
hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter
seg selv lavt, skal settes høyt.»
Rom 12,9-21
9 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.
10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!
12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.
13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.
14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.
15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter.
16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker.
18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.
20 Men:
Er din fiende sulten, så gi ham mat,
er han tørst, så gi ham drikke.
Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Gal 5,16-26
16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.
17 For
kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet.
Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil.
18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.
19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser,
21 misunnelse,
fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier
det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
24 De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.
25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.
26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre.
Luk 1,1-4
1 Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,
2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet.
3 Nå
har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av
og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos,
4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.
Jak 2,1-13
1 Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
2 Sett
at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige
klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.
3 Så
legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god,
her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller:
«Sett deg her ved føttene mine!»
4 Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
5 Hør,
mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være
rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?
6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?
7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.
9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.
10 For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.
11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12 Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle.
13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
1 Mos 45,4-14
4 Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» De gikk bort til ham, og han sa:
Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
5 Vær nå ikke nedslått og anklag ikke dere selv fordi dere solgte meg. Det var for å berge liv at Gud sendte meg foran dere.
6 I to år har det vært hungersnød i landet, og i enda fem år skal det verken pløyes eller høstes.
7 Men Gud sendte meg i forveien for å la dere bli en rest på jorden, slik at dere skal leve og mange bli berget.
8 Så
det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han satte meg til far
for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.
9 Skynd
dere, dra opp til far og si: Så sier Josef, sønnen din: «Gud har satt
meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke!
10 Du skal få bo i Gosen og være nær meg, både du, barna og barnebarna dine, småfeet og storfeet ditt og alt du eier.
11 Jeg
skal sørge for deg der, for ennå kommer det fem år med hungersnød.
Verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.»
12 Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, at det er jeg som taler til dere.
13 Fortell far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere, kom hit ned med far.
14 Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt på skulderen hans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar