Apg 9,26-43
26 Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel.
27 Barnabas
tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på
veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i
Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn.
28 Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn.
29 Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept.
30 Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos.
31 Kirken
hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp
og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige
ånd.
32 Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod.
33 Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.
34 Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.
35 Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren.
36 I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige.
37 Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. De hadde vasket henne og lagt henne i et rom ovenpå.
38 Lod
ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene fikk høre at Peter oppholdt
seg der. De sendte da to menn av sted for å be ham komme til dem med en
eneste gang.
39 Peter gjorde seg klar og ble med dem. Da
han kom fram, førte de ham ovenpå, der alle enkene samlet seg rundt ham.
De gråt og viste fram kjortlene og kappene Dorkas hadde sydd mens hun
ennå var blant dem.
40 Peter sendte alle ut, falt på kne
og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun
åpnet øynene, så på Peter og satte seg opp.
41 Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
42 Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren. 43 Peter ble boende ganske lenge i Jaffa hos en garver som het Simon.
Joh 11,17- 46
17 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven.
18 Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
20 Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.
21 Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.
22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»
23 «Din bror skal stå opp», sier Jesus.
24 «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta.
25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
27 «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
28 Da
hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster
Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»
29 Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham.
30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham.
31 Jødene
som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg
og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven
for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus
var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre,
hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»
33 Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste,
34 og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de.
35 Jesus gråt.
36 «Se hvor glad han var i ham», sa jødene.
37 Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?»
38 Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen.
39 Jesus
sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det
lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.»
40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
41 Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
42 Jeg
vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket
som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»
43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
44 Da
kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle
bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»
45 Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
46 Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
Esek 37,1-5.10-14
10 Jeg
talte profetord, slik han hadde befalt meg. Da kom det ånd i dem, så de
ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig
stor hær.
11 Så sa han til meg: Menneske,
disse knoklene er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre knokler er
tørket inn, vårt håp er knust. Det er ute med oss!»
12 Tal
derfor profetord og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg
åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav. Så fører jeg dere
til Israels land.
13 Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav!
14 Jeg
gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres
eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og satt det i
verk, sier Herren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar